Et døgn senere kunne politiet bekrefte at Tore Tønnes dødsfall var en personlig tragedie.Med dette har norsk offentlighet mistet en sjeldent begavet, ambisiøs og ærgjerrig profil. Gjennom hele sitt yrkesaktive liv har Tore Tønne fremstått som selve inkarnasjonen av redelighet og ukorrupthet. Sett i lys av dette, og hans imponerende posisjoner de siste årene, er det ikke vanskelig å forstå at kritikken, etterforskningen og mediepresset gikk sterkt inn på ham. I tillegg til at Tore Tønne var under etterforskning av Økokrim, ble den såkalte «Tønne-saken» basis for fjernsynsdebatter hvor korrupsjon og umoral i næringslivet var tema. Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, sier at han ønsker en granskning av medienes håndtering for å se om dekningen av saken har inneholdt overtramp. Han får støtte av sjefredaktør Jon Olav Egeland i Dagbladet, avisen som rullet opp både etterlønn-saken og de kritikkverdige forholdene i samarbeidet mellom Kjell Inge Røkke, advokatfirmaet BA-HR og avdøde.Det er viktig at pressen bedriver kritisk journalistikk, slik Dagbladet har gjort i dette tilfellet, men det kan samtidig være betimelig å stille spørsmål rundt det massive volumet denne saken har fått gjennom en samlet norsk presse. Også for Tønnes kolleger i politikken bør denne saken mane til ettertanke. De har også bidratt til sakens omfang, både med offentlig kritikk og ved å kreve etterforskning og siktelse. Mer enn de fleste andre yrkesgrupper, er politikerne klar over hvilken tyngde påstander får når de fremføres gjennom media. Tore Tønne er ikke den første samfunnstoppen som ikke takler den enorme påkjenningen det kan være å havne i offentlighetens kritiske søkelys. Men tragedier som denne betyr likevel ikke at media skal unnlate å skrive om lignende saker i fremtiden. Som Per Edgar Kokkvold uttrykte i anledning Tønnes bortgang i gårsdagens VG: «Man kan ikke si at det er medienes skyld, like lite som man kan si at det er Økokrims skyld.» I går ble det kjent at Økokrim ville tiltale Tore Tønne for uaktsomt bedrageri. Avdøde ble orientert om dette i timene før han forsvant. Dagen før han døde skal Tønne ha uttrykt redsel for ikke å bli trodd i saken. Det kunne han ikke leve med.Om ikke en enkelt aktør eller et enkelt utspill, kan klandres for denne tragedien, er det åpenbart at den totale byrden av «Tønne-saken» ble for tung å bære for hovedpersonen selv. Tore Tønnes død har berørt alle som kjente ham. Også vi som bare kjente mannen og saken gjennom media, er berørt av den dramatiske hendelsen. Men Tore Tønnes tidlige bortgang er først og fremst en fryktelig tragedie for hans nærmeste familie og pårørende. Våre tanker går til dem i julen.