Kløkt og diplomati, i kombinasjon med løfter om økonomisk samarbeid og støtte, landet til slutt en allianse mellom den vestlige og den arabiske verden, kristne og muslimer, demokratier og enevelder.Gamle stridigheter ble lagt til side for at det internasjonale fellesskap, på tross av alle ulikheter, skulle nå dette ene målet, stanse terroren, bevare freden for å unngå krig.Israels statsminister Ariel Sharon er den første som utnytter denne situasjonen. For å rettferdiggjøre sin hevnaksjon etter de palestinske selvmordsbomberne i Haifa og Jerusalem, kamuflerer Sharon seg bak konstruerte paralleller til terrorangrepet som involverte fire kaprede fly og flere tusentall menneskeliv i USA 11. september. Sharon har til og med kopiert president George W. Bush' vokabular. Den israelske høyresiden har gått så langt som til å si at Yasser Arafat er en fiende av Israel, på samme måte som Osama bin Laden er en fiende av USA.Nå advarer fredsforskere og Midtøsten-eksperter Israel mot å dreie voldsspiralen ytterligere. Ariel Sharon garanterte sikkerhet for den israelske befolkningen da han gikk til valg. Nå fører han i stedet sitt folk inn i nye krigshandlinger. De palestinske terroraksjonene er kommet som et resultat av at Israel har nektet å trekke seg tilbake fra de okkuperte områdene på Vestbredden og i Gaza, slik FN-resolusjoner har pålagt dem. Det er både skuffende og beklagelig at Yasser Arafat, som leder av det palestinske selvstyret (PA), ikke har klart å demme opp for organisasjoner som Hamas og islamsk Jihad. Men israelerne har heller ikke gjort det enkelt med sine systematiske provokasjoner mot det palestinske folk.Nå må verdenssamfunnet ta tak i denne konflikten. I første omgang må Israels statsminister få høre at tilhengerne av en fredsprosess i Midtøsten verken støtter hans ordbruk eller handlinger.Ariel Sharon er ingen fredens mann. Han vurderes anklaget for forbrytelser mot menneskeheten for sin rolle under massakrene på palestinere i flyktningleirene Shabra og Shatila i Libanon i 1982. En egen kommisjon utpekte allerede i 1983 daværende forsvarsminister Sharon som indirekte ansvarlig for ugjerningene. Så sent som i juni i år avlyste Sharon et møte med statsminister Tony Blair av frykt for å bli arrestert i London.Nå venter verden på at USA skal ta stilling til konflikten. Dersom amerikanerne fortsatt gir Israel en forbeholden støtte til å angripe Yasser Arafats nabolag, kan det forrykke balansen stormakten har klart å bygge opp i kampen mot internasjonal terrorisme.Dette er et tema statsminister Kjell Magne Bondevik burde prioritere i sitt møte med den amerikanske presidenten. Norge kan igjen spille en rolle i Midtøsten, dersom regjeringen viser vilje og ryggrad. Men foreløpig ser det dessverre ut som Jan Petersen og Bondevik har nok med å bukke og skrape for sine amerikanske kolleger.