Vi hører til dem som har etterlyst Overvåkningspolitiets (POT) gjennomgang av Stasi-arkivene for å trekke tidligere norske Stasi-agenter til ansvar. Etter vårt syn er det selvsagt at de som opptrådte som landsforrædere under den kalde krigen må få sin straff. Mye tyder på at etterforskningen i Stasi-arkivene ble lammet i tiden etter Berge Furre-saken i 1996-97, hvor Overvåkningspolitiet ble hudflettet for å ha søkt etter informasjon i de tyske arkivene om Berge Furre mens han var medlem av Lund-kommisjonen som gransket de hemmelige tjenestene.Nå viser det seg at POT ikke har ligget på latsiden den siste tiden når det gjelder Stasi-arkivene. Overvåkningspolitiet har åpenbart drevet aktiv etterforskning med utgangspunkt i opplysninger fra arkivene til det tidligere DDR. Den norske offentlighet fikk kjennskap til dette i går gjennom den sensasjonelle meldingen i Stavanger Aftenblad om at en av deres mest erfarne og betrodde medarbeidere, Stein Viksveen, er siktet for spionasje til fordel for det tidligere DDR.Vi må avstå fra å mene noe om gehalten i siktelsen inntil Overvåkningspolitiet har offentliggjort hvilket grunnlag den hviler på. Med Overvåkningspolitiets noe frynsete nære fortid må vi anta at man denne gang ikke går til et så dramatisk skritt som å sikte en fremstående pressemann uten grunn. Men det er det nå opp til POT å dokumentere. Dersom dette viser seg å være et bomskudd, vil fallhøyden for det restituerte Overvåkningspolitiet være så høy at det vil få dramatiske konsekvenser for POTs fremtidige virke.Og det som er kommet fram hittil av opplysninger om prosessen mot journalist Stein Viksveen, er ikke nettopp egnet til å inngi tillit til POTs vurderingsevner. Vi skal ikke bestride at politiet har hatt gode grunner til å holde siktelsen skjult for offentligheten. Men det er et anslag mot den siktedes rettssikkerhet at han ikke selv er blitt informert om hva siktelsen bygger på. Siktelsen ble utferdiget i oktober i fjor. I et åpent mediesamfunn ville det bare være et tidsspørsmål før nyheten sprakk for offentligheten. Slik det skjedde i går. Det burde POT ha forberedt seg på. Ikke minst fordi et presseorgan er involvert i saken som arbeidsgiver.I denne situasjonen står Stein Viksveen og hans forsvarer uten muligheter til å ta til gjenmæle i kampen om offentlighetens virkelighetsoppfatning. De vet ikke hva siktelsen bygger på. Fra tidligere spion— og kriminalsaker vet vi hvor avgjørende de første dagers mediedekning er for opinionens oppfatninger og holdninger. Slik saken står støtter vi Stavanger Aftenblads beslutning om å offentliggjøre historien. Tidligere straffesaker har også vist at det i det lange løp styrker rettssikkerheten til de siktede.Det er heller ikke tillitsvekkende at Overvåkningspolitiet tar seg til rette og bryter straffeprosesslovens bestemmelser om hvordan ransaking skal skje i redaksjonslokaler. Det er et dramatisk anslag mot pressens kildevern, som loven tar sikte på å beskytte. Dersom dette er indikasjoner på Overvåkningspolitiets vurderingsevne i denne saken, kan det være grunn til å frykte det verste.