Ved å gå til frontalangrep mot han som skal overta som partileder om et par måneder, skiter han så ettertrykkelig i eget reir at det vil forurense den interne debatten i Arbeiderpartiet fram til landsmøtet i november. Som om ikke partiet har nok med den ødeleggende nestlederkrigen som pågår.Det er åpenbart mye oppdemmet aggresjon og sterke følelser som nå kommer til overflaten gjennom Thorbjørn Jaglands utblåsning. Han gir Jens Stoltenberg skylden for valgnederlaget og raljerer over «den store kommunikatoren» som skulle redde partiet. Og Thorbjørn Jagland sier omsvøpsløst at han ville ha blitt gjenvalgt som partileder om han hadde valgt å fortsette.Og selvmedlidenheten er til å ta og føle på når han mener seg integrert vekk gjennom en skitten maktkamp, hvor «noen har vært ute etter å overta jobben» siden han ble valgt til partileder i 1992.Det er mulig det ligger mye god terapi i en slik offentlig pisking og selvpisking — og det kan virke som om Thorbjørn Jagland trenger det nå - men for det parti han fortsatt leder, er dette selvsagt ganske ødeleggende. Vi har aldri vært i tvil om at maktkampene innad i Arbeiderpartiet er og har vært nådeløse. Og hvert partilederskifte har vært beinharde oppgjør mellom personer og fraksjoner. Men det har aldri skjedd før at partiets avtroppende leder går offentlig ut og erklærer sin kommende etterfølger som inkompetent til å lede partiet - verken i Arbeiderpartiets historie eller i norsk politisk historie. Derfor blir Thorbjørn Jaglands utspill et selsomt oppspill foran partiets landsmøte. Han etterlyser selv en diskusjon om politiske saker, men gjør sitt beste for at fokus blir rettet mot personstriden mellom ham og Jens Stoltenberg.Man kan undres på hva som rir Arbeiderpartiet for tiden. Det siste året har personkonflikter overskygget tilløpene til politisk debatt i partiet, og disse konfliktene ser ut til å være uten ende. Alt burde ligge til rette for en ny giv for den politiske debatten i Arbeiderpartiet etter Jens Stoltenbergs invitt til et regjeringssamarbeid med venstresiden og KrF. Men det forutsetter at partiets nye leder har den nødvendige autoritet til å lede en slik prosess. Den autoriteten gjør nå avtroppende partileder Thorbjørn Jagland sitt beste for å undergrave.