Helt siden regjeringen Stoltenberg tiltrådte har gjennomgangsmelodien fra finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen vært at det norske samfunn og norsk økonomi ikke tåler at flere milliarder settes i omløp.Denne meldingen har ligget som et hakk i finansministerens plate, og alle utspill fra andre partier om bruk av oljeformuen eller å redusere overskuddet på budsjettet er blitt avvist som uansvarlige. Som om det utgiftsnivå Arbeiderpartiet har satt en strek under i sitt statsbudsjett er den endelige fasit for hva norsk økonomi klarer å absorbere uten at inflasjonen tar overhånd.Men for et par uker siden spadde arbeiderpartiregjeringen opp en verdikupong til velgerne som har en prislapp på 10 milliarder kroner, og nå vil partiet bruke 15 milliarder kroner på å ruste opp forsømte og dårlig vedlikeholdte skolebygninger. Rett nok skal det skje ved lån gjennom Husbanken til kommunene. Men «lånene» er rente— og avdragsfrie i fem år. Effekten på norsk økonomi vil være den samme som om pengene ble bevilget direkte fra statsbudsjettet. Arbeiderpartiets verdikupong og skoleopprustning har følgelig en prislapp på 25 milliarder kroner. Da er vi bare 15 milliarder kroner unna prisen på Høyres skatte- og avgiftslettelser.Vi tror velgerne nå utber seg et svar fra Arbeiderpartiet på hvorfor den utgiftsøkning som var uforsvarlig ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i mai plutselig er blitt ansvarlig under valgkampen i august.Og mens vi er i gang vil vi tro at velgerne også utber seg en forklaring på hvorfor det skal være så umulig å bruke av statens milliardoverskudd til å ruste opp sykehus og veier gjennom innkjøp i utlandet og bruk av utenlandsk arbeidskraft og utenlandske entreprenører. På den måten vil kan man, i hvert fall delvis, skjerme seg mot at disse milliardinvesteringene fører til press i norsk økonomi.Spørsmålet er brakt på banen gjentatte ganger, men vi kan ikke huske at det er blitt avvist med noen forståelig begrunnelse. Og på oss virker det som om hele spørsmålsstillingen aldri er blitt tatt på alvor. Men for oss sørlendinger blir denne problemstillingen mer og mer synlig og aktuell etter hvert som to nye bomstasjoner er i ferd med å reises i landsdelen.Og vi stiller spørsmålet: Hva er det som hindrer oss i å bruke svenske, danske eller tyske entreprenører med eget utstyr og egen arbeidskraft til å bygge nye motorveier i landsdelen?Svar utbes.