Virkeligheten overgår etter hvert hva noen såpeoperaforfatter hadde våget å skrive inn i et manus.Nå kan man mene hva man vil om de utfall og innfall som har preget oppgjørene i Fremskrittspartiet de siste månedene. De har vært bisarre nok. Og man kan undres over hvordan det er mulig å holde sammen et politisk parti hvor eksklusjoner, trusler om eksklusjoner, suspensjoner, trusler om suspensjoner og rettssaker hører til dagens orden. Det kan i hvert fall ikke virke særlig forlokkende på de borgerlige partier som måtte komme i posisjon til å diskutere en regjeringsdannelse etter valget til høsten.Men bruken av de metoder som nå har kommet for dagen med lummer ryktespredning om privatlivet til partiets to nestledere er bare avskyelig og nedrig. Det er metoder som forurenser det politiske liv. Det er politisk brønnpissing og får oss til å stille spørsmål ved hva slags mennesker Fremskrittspartiet egentlig rommer.For de to politikerne utsettes nå for den mest ondsinnede form for bakvaskelseskampanje gjennom en ryktespredning som det alltid er vanskelig å forholde seg til for dem som rammes. Og når ryktesprederne først satte i gang, er det ikke småtterier de har dratt til med: beskyldninger om voldtekt, pedofili, alkoholmisbruk, pillemisbruk, sex og økonomisk utroskap. Og fantasien synes å ha vært uttømt med ryktene om at Carl I. Hagens skal ha mottatt 20 millioner kroner av Arbeiderpartiet for å ødelegge Fremskrittspartiet.De to nestlederne har gjort det eneste rette i en slik situasjon — stått fram offentlig og tatt et oppgjør med ryktesprederne. Men det som bør bekymre partiledelsen mer er at det finnes slike elementer i partirekkene som ikke unnslår seg for å ta i bruk skitne metoder i den politiske maktkampen som foregår i partiet.Og metodene som Vidar Kleppes utfordrer, Åse Schmidt fra Mandal, er blitt utsatt for etter at hun sto fram som stortingskandidat i fjor høst, hører også til dem som forurenser det politiske liv. I fjor høst ble hun utsatt for telefonterror, hvor hun mottok alvorlige trusler om hva som ville skje dersom hun ikke trakk seg som motkandidat til Vidar Kleppe. Hun tok dette så alvorlig at telefonterroren ble politianmeldt.Carl I. Hagen og ledelsen i Fremskrittspartiet tar nå et oppgjør med «verstingene» i partiet. Viktigere for norsk politikks renommé er at de fjerner brønnpisserne som forurenser både partiet og det norske politiske liv.