Siden 1884 har de parlamentariske spilleregler overtatt Riksrettens funksjon. Men et mistillitsvotum er en politisk dom og ikke en straffedom.Fortsatt er derfor Riksretten den eneste instans som kan dømme statsråder, høyesterettsdommere og stortingsrepresentanter for straffbare forhold i tjenesten. Saklig sett er Riksretten en rasjonell strafferettsordning, hvor Odelstinget er påtalemyndighet og Lagtinget og Høyesterett utgjør domstolen — en blanding av leg og lærd. Men faren for at den fungerer som en politisk domstol er åpenbart til stede, slik tilfellet var ved riksrettsdommen i 1884. Og den er vidløftig å aktivisere.Derfor er Riksretten blitt en tom trussel. Den er blitt raslet med utallige ganger, men har ikke vært i funksjon siden 1927. Nå foreslår et utvalg å nedlegge Riksretten og la statsrådene stå til ansvar for den vanlige strafferettsordning. Det vil være en fornuftig reform.