Ap-skredet ser ut til å ha stanset på en oppslutning rundt 20 prosent. De har krympet fra å være et ledende parti til å bli et mellomparti. Dette er den harde realiteten som møter Jens Stoltenberg, og det er denne virkeligheten han må bygge sitt lederskap på. Partileder Thorbjørn Jagland, som førte Ap fra nederlag til nederlag, evnet aldri å ta inn over seg den nye politiske hverdagen. Det førte Arbeiderpartiet inn i en nedslående epoke av politisk isolasjon og store samarbeidsproblemer, både internt i partiet og eksternt på Stortinget.Det første tegnet på at Jens Stoltenberg har forstått viktigheten av å komme ut av hjørnet som hans forgjenger svartmalte partiet inn i, er viljen til å inngå i budsjettforhandlinger med regjeringen.Kritiske røster, blant annet fra AUF, har varslet full krig mot denne nye dreiningen når landsmøtet kommer sammen til helgen. De frykter at Stoltenberg vil føre Ap ytterligere til mot høyre.Det er imidlertid ikke dette som er bakgrunnen for Stoltenbergs nye smidighet. Den påtroppende partilederen ser åpenbart et behov for å tydeliggjøre større samarbeidsvilje fra Ap i forhold til andre partier. Dersom Stoltenberg gjennom forhandlinger kan bidra til et statsbudsjett som er bedre, sett med Ap-øyne, enn det regjeringen kan få til med Frp, vil han støtte regjeringen. Dette er den nye ansvarligheten. Selv om en eventuell avtale med Ap ikke kommer gratis, skal viljen og ydmykheten i forhold til sentrum/høyre vise at Ap også tar ansvar når de ikke sitter i regjering. Det har de som kjent ikke alltid gjort. Thorbjørn Jagland motarbeidet sentrumsregjeringens arbeid aktivt etter at han trakk seg frivillig som statsminister etter 36,9-fiaskoen i 1997. Med det forsurede klimaet som fulgte denne taktikken, startet den poltiske ørkenvandringen som ennå ikke er over for Ap.I realiteten trer Jens Stoltenberg først ut av Thorbjørn Jaglands skygge etter neste helg. Som nestleder, og i stadig konflikt med partilederen, har han hatt særs begrensede muligheter til å styre Arbeiderpartiets politikk. At han nå setter punktum for Aps arroganse, først ved å bli med i det SV-regisserte barnehageforliket og deretter ved å åpne for forhandlinger med regjeringen, er det første skritt mot en ny orientering for Arbeiderpartiet. Det tyder på at Jens Stoltenberg har tatt innover seg konsekvensen av at Ap ikke lenger troner som det overlegent største norske partiet.Bare med en slik holdning kan Ap sikre politisk innflytelse med en oppslutning rundt 20 prosent. Og bare ved å sikre innflytelse kan partiet starte gjenreisingen og oppbyggingen av en ny politikk som kan sikre fremtiden for Arbeiderpartiet.