Med Lillesands ordfører, Odd Steindal, som støttekontakt dukket fenoménet opp, nær sagt fra intet, og forespeilte kommunen IT-glitter og stas og 2000 nye arbeidsplasser.Til staffasjen hørte privatfly fra London og bråkjekke uttalelser om venture-kapital og synergieffekter, mens intensjonsavtalen ble undertegnet sånn i forbifarten på motorpanseret på en bil. Det hele til servilt akkompagnement av byens ordfører, som gikk inn i rollen som pressetalsmann og garantist for næringslivsfantomet.Jeg skal ikke rekapitulere alle de viderverdigheter som Ager-Hanssens næringslivsjippo i Lillesand har avstedkommet. Men jeg vil knytte noen kommentarer til blåmandagen og bakrusen etter den næringslivsfarse offentligheten har kunnet bivåne.For etter at Ager-Hanssen har funnet Lillesand for provinsiell og byens politikere for evneveike til å matche hans formidable ego, tillegges mediene skylden for havariet — i tillegg til et knippe av navngitte lokalpolitikere som frakjennes enhver ære og kompetanse. De kan svare for seg selv, men de selsomme betraktninger som er dratt rundt pressens rolle i dette skuespillet -både fra Ager-Hanssen selv og hans våpendrager, ordfører Odd Steindal - fortjener oppmerksomhet i denne spalte.For nå gir disse to herrer pressen delvis skylden for at Ager-Hanssens IT-eventyr i Lillesand tok slutt. Ja, Lillesands ordfører uttaler endog at han «forstår» Ager-Hanssens barnslige reaksjon på bakgrunn av den omtale mediene har gitt ham og hans prosjekt.At en svensk-norsk næringslivskloning med manglende sosiale antenner ikke setter pris på medienes kritiske søkelys når han med brask og bram trer ut i det offentlige rom, er så sin sak. Og at han «straffer» Lillesand kommune for at mediene har vært opptatt av å avklare seriøsiteten i hans engasjement, sier det meste om Ager-Hanssens realitetsorientering. Men at Lillesands ordfører og innbyggernes fremste tillitsvalgte, som burde være programforpliktet til å sørge for best mulig informasjon omkring et kommunalt engasjement som dette, kritiserer pressen for å ha forsøkt å gå Ager-Hanssen etter i sømmene, er oppsiktsvekkende. Ja, det er så oppsiktsvekkende at mediene i fremtiden vil måtte ta i ordfører Steindals uttalelser til mediene med en ildtang og sørge for korrigerende kommentarer fra hans omgivelser.Det mediene har gjort i denne saken, er det selvsagte, og i tråd med pressens kritiske samfunnsoppgave i ethvert demokrati. Ager-Hanssens næringslivsengasjement er blitt gransket - så langt det har vært mulig - i likhet med det pressen gjør i forhold til andre, sentrale næringslivsaktører som Rimi-Hagen, Jens P. Heyerdahl, Olav Thon, Christen Sveaas, Kjell Inge Røkke - for å nevne noen av dem norske næringslivsjournalister har lagt under lupen de siste årene.Christen Ager-Hanssen dukket opp, nær sagt fra intet, og omga seg med verdier som angivelig skulle beløpe seg til 20 milliarder kroner. Hverken offentligheten eller Lillesand kommune hadde hørt om mannen før, og mediene gravde fram opplysninger som ga grunn til i hvert fall å stille spørsmål ved mannens seriøsitet om man ønsket å inngå forretningsavtaler med ham.Og det bidrar ikke nettopp til å styrke troverdigheten til det prosjekt han vil realisere ved å legge beslag på indrefileten av Lillesand næringslivsarealer, at slektningen som med brask og bram blir tilsatt som daglig leder, trakk seg etter få dager.Og på toppen av det hele kommer det opp at Ager-Hanssen har begått lovbrudd i skjærgården og får pålegg om å rive sin ulovlige brygge. Som selvsagt blir dekket av mediene, i tråd med det søkelys vi har rettet mot ulovlig byggevirksomhet i skjærgården de siste årene. En ulovlig brygge i Gamle Hellesund har gått som føljetong i vår avis. Heller ikke her er Ager-Hansen blitt utsatt for særbehandling. Det er ikke mediene, men han og ordfører Steindal som ser konspirasjoner og koblinger mellom disse sakene.Ager-Hanssens måte å geberde seg på er bare patetisk. Men ordfører Odd Steindals holdning til pressens oppgave, ikke bare generelt i samfunnet, men spesielt i hans eget lokalsamfunn, bør være egnet til å bekymre Lillesands folkevalgte. I denne saken har han opptrådt som pressetalsmann og apologet for kommunens motpart og gitt mediene refs for å ha interessert seg for å bringe fram opplysninger om virksomheten til den person og det selskap kommunen sto i ferd med å inngå avtale med. Det er ganske sært, for å si det mildt.