Over og ut for fylkesgrensen?

Tirsdag kom regjeringen på banen med sin stortingsmelding om fremtidens regioner. Det var på høy tid. Fylkesinndelingen er ikke på noen måte tilpasset den virkelige verden.

Heller ikke i vår landsdel, der fylkesgrensen mellom Aust— og Vest-Agder deler i to en region som hører naturlig sammen. Derfor er det gledelig at kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) så klart sier at Agder bør være én region. Det er en mulighet ledelsen i de to fylkeskommunene bør gripe.

Hittil har én av unnskyldningene for ikke å ville gjøre noe med denne grensen vært at det ikke har kommet klare signaler fra sentralt hold. Senest på søndagens fylkesårsmøte i Aust-Agder Ap var det en av begrunnelsene for at man ikke ville inn i forhandlinger med Vest-Agder. Nå er dette argumentet passé. Stortingsmeldingen er et tydelig marsj-signal til fylkene. De som følger dette opp, har mulighet til å styre den videre prosessen selv. De andre vil bli tatt igjen av utviklingen.

Det er et bredt flertall i Stortinget for å beholde dagens tre folkevalgte nivåer, med unntak av Frp og H. Det er bra. Norge er et langstrakt land, og det bør være et nivå som kan se større områder under ett. Det gjelder også selv om vi forhåpentligvis får en omfattende kommunereform. Men da må de partiene som utgjør dette stortingsflertallet, stå i første rekke og kjempe fram regioner som er store nok til at de kan påta seg meningsfulle oppgaver. I så henseende er ikke stortingsmeldingen imponerende. Det betyr imidlertid bare at forhandlingsmulighetene til Venstre og KrF er store på dette området.

På samme måte som i kommunedebatten kan også regiondebatten til slutt bli et spørsmål om tvang. Dessverre er det naivt å tro at de involverte kommunene og fylkeskommunene selv skal kunne ordne opp i så store og nødvendige reformer. Ansvaret for det fremtidige kommune- og fylkeskartet må til syvende og sist ligge hos Stortinget. Meldingen fra Sanner er første skritt på denne veien.