Landbrukspolitikken er et omfattende og detaljert område i norsk politikk og min innmelding var for å få mer faktakunnskap, bla gjennom Bondebladet. Ønsker en kunnskap om hva skjer i landbruket, hvordan fremtidens matforsyning for våre barnebarn vil bli, om det vil være bosetting i distriktene, da anbefales Bondebladet på det varmeste. Det er på den bakgrunn jeg og forstår mer av alvoret i jordbruksforhandlingene, som utgjør 86 % av den nasjonale landbrukspolitikk, i følge landbruksdirektøren i de to Agder fylkene.

Inntektsforskjellene i landbruket øker

I 2015 var jordbrukets krav 950 mill, statens tilbud startet med 90 mill og endte etter forhandlinger med ca 400 mill. Effekten av Høyre/Frps politikk er at inntektsforskjellene i landbruket øker, de store brukene stikker av med mesteparten av inntektsveksten. Landbruket ligger fortsatt langt bak andre yrkesgrupper i lønnsstatistikken. De alvorlige konsekvenser av denne politikken er bl.a. rekruttering til næringen.

Les også :

Les også :

En samlet næringskomité har uttalt at den «ønsker et miljøvennlig landbruk med både store og små bruk i hele landet. Komiteen understreker at vilkårene er forskjellig i ulike deler av landet og jordbruket bidrar også til andre viktige samfunnsgoder enn mat. Komiteen mener det derfor må opprettholdes en differensiering i virkemidlene, som legger til grunn for en variert bruksstruktur...«

I år er jordbrukets krav 860 mill, og statens tilbud er 90 mill. Budsjettoverføringen til landbruket skal reduseres med 70 mill og inntektsøkningen skal skje med økte priser på matvarer med 125 mill, tilsvarende kr. 25 per år per innbygger. Altså er det markedet som i realiteten avgjør om bonden får en inntekstøkning.

Teknologisk utvikling

Landbrukets forhandlingsutvalg krever at tak på husdyrtilskuddet og arealtilskuddet gjeninnføres, etter at staten fjernet tak på støtten for to år siden.

Det er en veldig sterk teknologisk utvikling i norsk landbruk. Det er en fordel for dem som har store åkrer og flate areal. Andre har areal som er brattlendt og små stykker som gjør at de ikke kan være med på den teknologiske utvikling. Derfor foreslår landbruket at det innføres et driftsvansketilskudd.

Ledende tillitsvalgte innen landbruket sier at tilbudet er en hån. Det er et tilbud som ikke svarer til oppdraget fra Stortinget om et mangfoldig landbruk over hele landet.

Bonden har ingen streikemulighet eller mekling. Han har ingen mulighet til å synliggjøre konsekvensen av statens tilbud, før en på nasjonalt plan om noen år ser den negative utviklingen. Ledende tillitsvalgte innen landbruket sier at tilbudet er en hån. Det er et tilbud som ikke svarer til oppdraget fra Stortinget om et mangfoldig landbruk over hele landet. «Vårt krav er tydelig på at det er et stort behov for å gi flertallet av norske gårdsbruk den samme utviklingsmuligheten som et fåtall store bruk har fått de siste årene. Tilbudet fra regjeringen er nok et steg i retning av at mindre og mellomstore gårdsbruk ikke skal være en del av fremtidens landbruk i Norge». I en tid med nedgang innen oljenæringen, vil en satsing på landbruket være næringsutvikling og nye arbeidsplasser i stedet for at det motsatte nå skjer.

Vi nærmer oss et nytt stortingsvalg. Landbrukspolitikken har ikke vært sentral i tidligere års valgkamper. Det bør den bli. Den gjelder våre muligheter for matberedskap og hvordan Norge skal se ut i fremtiden. Om små og mellomstore gårdsbruk skal være en del av fremtidas landbruk. Det bør ringe alarmklokker over hele landet på grunn av det som nå skjer i landbrukspolitikken.