Istedenfor å sette dyrene i bur, tok man på begynnelsen av 1900-tallet i bruk større innhegninger med vollgraver og «naturlige» miljøer som skal minne om de opprinnelige habitatene. Stikkordet for den nye ordningen var akklimatisering, idet dyrene skulle tilpasses de klimatiske forholdene og plasseres i større «friområder» under åpen himmel. Samtidig ble det eksotiske dyreholdet utvidet med et mer pedagogisk program: Dyreparkene skulle ikke bare vise fram spektakulære dyr. De skulle også informere publikum om dyrene og til en viss grad fungere som avlsanstalter for truede arter.
Julius og underholdning
I 1979 ble sjimpansen Julius født i Kristiansand Dyrepark. Som en av de første sjimpanseungene født i fangenskap i Skandinavia, utviklet han seg raskt til parkens største attraksjon. Etter å ha blitt avvist av sin mor, måtte han tidlig hentes ut av sjimpanseflokken. I begynnelsen bodde han hjemme hos legen William Glad med familie. Etter hvert overtar Dyreparkens direktør, Edvard Moseid, rollen som fosterfar. Det er i denne perioden de ikoniske fotografiene og filmopptakene av Julius begynner å strømme ut i landets aviser og tv-ruter: Julius med bleie og strikkejakke, Julius som spiser pølser og drikker brus, Julius som maler. For Moseid var det hele tiden et mål at Julius skulle føres tilbake til sjimpanseflokken på Apeøya. Utenfor innhegningen ville han snart bli et potensielt sett svært farlig fremmedelement, mens han innenfor sto i fare for å havne i unåde hos flokkens leder dersom han ikke lærte seg omgangsformen som følger med rangordningen. Tilpasningen måtte derfor foregå gradvis, med parkpublikummet og den store offentligheten som fascinerte tilskuere.
Julius ble synlig innenfor rammene av det underholdningsindustrielle komplekset på det tidspunktet hvor adferden hans var forenlig med aksepterte (menneskelige) væremåter. Tilsvarende skiftet fokus så snart de mer brutale sidene ved sjimpanselivet viste seg. Hva enten det gjaldt de oppbyggelige og «sjarmerende» sidene ved menneskeapen Julius, eller sjimpanselivets heller brutale aspekter, ble de begge tillagt verdier og vurderinger hentet fra den kulørte sladrepressens standardrepertoar. Julius fungerer her som fikseringspunkt for den hybride verden som en zoologisk hage utgjør. At denne verden er skapt og formet av mennesker, med parkpublikumets interesse for øyet, gjør den til et krysningsprodukt for natur og samfunn, kultur og biologi. Ettersom det ikke kan finnes noen ren «naturlighet» innenfor rammene av en zoologisk hage, men heller ikke er snakk om fullt ut domestiserte dyr, utdyper dyrehagen spenningene mellom naturlighet og temming, frihet og oppdragelse som går igjennom hele dyreholdets historie. Et av hovedpoengene til den tyske filosofen Peter Sloterdijk, er at disse motsetningene også gjelder for menneskene. I boka «Regler for menneskeparken» skriver han fram et bilde av homo sapiens som et selvvoktende, selvtemmende dyr.
Barnas by
I løpet av det 20. århundret har kunsten gradvis gått fra å være en ekstravagant syssel for de få, til å bli en integrert del av pedagogikken, terapien, byutviklingen og kreativitetsøkonomien. At de viktigste slagene her står om den oppvoksende slekt, synes tydelig nok. Som morgendagens borgere, ledere og entreprenører utgjør barna den viktigste ressursen og selve råstoffet i dannelsen av framtidens samfunnskropp. Akkurat som leken har kunsten her fått tildelt en oppdragende rolle, der målet er dannelsen av skapende og selvstendige borgere med velutviklet estetisk og moralsk dømmekraft. Som et typisk eksempel på denne utviklingen har Kristiansand i løpet av 2000-tallet profilert seg stadig sterkere som Barnas by. Med en av landets mest profilerte dyre— og fornøyelsesparker, samt en rekke festivaler og underholdningstilbud rettet mot barn og unge, har store deler av byens kultursektor definert den oppvoksende slekt som deres primære målgruppe. På et strategisk plan har Cultiva-stiftelsen som mål å utvikle Kristiansand til Nordens fremste barneby. Dette innebærer blant annet planer om bygging av et eget kulturhus for barn, i tillegg til det allerede etablerte Barnas Kunstmuseum.