I 1990 ble det vedtatt en ny energilov av Stortinget. Strøm ble en vare som kunne bli omsatt på det åpne markedet. Loven ble iverksatt i 1991 og en helt ny bransje så dagens lys. Eller det vil si, bransjen vokste fram uten at lyset egentlig falt på den. For først da skattelistene rundt om i landet viste fram noen helt nye, store inntekter til helt ukjente navn, fikk de nye forretningsmennene lyset på seg. Kraftmegling var lukrativ butikk og flere nye millionærer fikk fokus.
Blant annet den anonyme kraftmegleren Einar Aas i Grimstad. Nå har han gjort enorm suksess, gjennom flere år. Siden 2006 har Aas tjent 1,6 milliarder kroner og han har bidratt med enorme 520 millioner i skatt. Offentligheten har fått se at pengestrømmer i det norske samfunnet har tatt nye veier, vi har sett konsekvenser av en lov som i utgangspunktet var litt teknisk og fremmed for mange, og det har på demokratisk vis blitt diskutert hvordan noen har tjent seg rike på det som alltid har vært betegnet som den norske fellesarven. «Vår energi». En nyttig bevisstgjøring.
Dette er et godt eksempel på poenget ved å ha åpne skattelister. At vi som samfunn og demokrati vet hvor verdier tar veien. Det er mye samfunnsutvikling i økonomiske strømmer og skal vi ha et velfungerende demokrati hvor borgere har like forutsetninger for oversikt, skal det være åpenhet også om dette. Det sikrer at vi kan overvåke at skattesystemet fungerer som det skal, det hjelper garantert staten å sikre inntjeningen, skjerper moralen og gjøre det vanskeligere å ta sjanser for de som er fristet av det. Det er også et sentralt verktøy for å følge med på om forskjeller øker og hvorfor de gjør det.
Nå er det blitt vanskeligere for menigmann å lese skattelister. Du kan gjøre det, men du legger igjen spor og det stopper nok mange nysgjerrige. Da er medias jobb desto viktigere. Det bør være en stor og naturlig jobb å følge med på inntjeninger i det norske samfunnet. Det er et samfunnsoppdrag å spre kunnskap. Også om penger.