Likevel er det en lang vei å gå før fjorden kan friskmeldes. Fylkesmannen jobber videre mot en bedre kjemisk og økologisk tilstand i fjorden. Dette skjer i samarbeid med Miljødirektoratet, Kristiansand kommune og industribedrifter i området.

Miljøgifter

Kristiansandsfjorden er forurenset av miljøgifter som tjærestoffer (PAH), klororganiske forbindelser (f. eks. PCB), tungmetaller og antibegroingsmiddel på båter (TBT). Forurensningen stammer fra industri, skipstrafikk, søppelfyllinger og kloakkanlegg. Utslippene fra industrien har blitt betydelig redusert siden 1980/90-tallet, men fjordbunnen (sedimentene) inneholder fortsatt mye miljøgifter. Hvis mengdene av miljøgifter er høye nok, er det fare for skade på livet i fjorden og på human helse ved inntak av sjømat. Mengdene av miljøgifter har vært alarmerende høye, og Kristiansandsfjorden har lenge vært en av de mest forurensede fjordene i Norge.

«Pilotprosjektet Kristiansandsfjorden» ble til gjennom den nasjonale satsingen på opprydding i forurensede marine sedimenter i 2002, og siden er en rekke tiltak for å redusere forurensningene gjennomført. Fylkesmannen har ledet arbeidet i samarbeid med Miljødirektoratet, industrien, Kristiansand kommune, Kristiansand Havn og forsvaret. Pilotprosjektet ble avsluttet i 2006, men arbeidet har blitt videreført gjennom Vannforskriften, som iverksetter EUs Vannrammedirektiv i Norge. Forskriften har som mål at alle vannforekomstene skal oppnå en god miljøtilstand. For fjorden betyr det at mengdene av miljøgifter i sedimentene og i vannet skal være lave og dyre— og plantelivet skal være normalt.

Forurenset sjøbunn

Tiltakene har hatt som mål å stanse forurensningskilder og å fjerne eller kapsle inn sterkt forurenset sjøbunn. Det er mudret om lag 35.000 m3 forurenset sjøbunn i Torsvika, Marvika, Hannevika, ved Bredalsholmen og i flere småbåthavner. Mer enn 450.000 m2 forurenset sjøbunn er dekket til i Hannevika, Kolsdalsbukta, Kongsgårdbukta og ved Bredalsholmen.

Overvåking av den kjemiske og økologiske tilstanden i fjorden viser at tiltakene har gitt uttelling: Fjorden er på bedringens vei! Mengdene av miljøgifter i blåskjell, torsk og krabbe var lavere i 2012/2013 enn i 2006. De tre vannforekomstene «Kongsgårdbukta-Marviksbukta», «Østergapet-indre» og «Kristiansandsfjorden-indre» tilfredsstiller i dag kravet om god miljøtilstand. Kravet er enda ikke er oppfylt i «Kristiansandsfjorden-indre havn».

Trygt å spise

Det er nettopp disse resultatene som Mattilsynet på anmodning fra Fylkesmannen har brukt til å revidere kostholdsrådet for fjorden. Det er nå trygt å spise fisk fra Kristiansandsfjorden, til og med fra Kristiansand Havn! Fremdeles advares det mot å spise blåskjell fra området innenfor yttersiden av Odderøya-Dybdingen-Bragdøya og Andøya, samt brunmat i taskekrabber fra Kristiansandsfjorden. De reviderte kostholdsrådene viser at tiltakene har gitt samfunnsnyttige resultater, men også at arbeidet ikke må stoppes her. 2

Sjøbunnen er fremdeles sterkt forurenset i deler av fjorden. Noen av disse områdene, som Vigebukta og sjøområdet ved Andøya vil bli ryddet i nær framtid. Opprydding i andre områder krever nærmere utredning for å finne best mulig tiltak, og tilførsels- og spredningsberegninger må gjøres før vi vurderer tiltak.

Avrenning fra forurenset grunn, veier og bebyggelser er kilder for tilførsel av miljøgifter til fjorden. Flere områder med forurenset grunn har blitt ryddet. Dette gjelder gamle deponier ved Bredalsholmen veteranskipsverft, i Torsvika og i Kongsgårdbukta, samt forurensede masser i Marvika og på Tangen. Kartlegginger av miljøgifter viser at jorda i deler av kommunen fortsatt er forurenset av ulike miljøgifter, i hovedsak kobber, bly, arsen og nikkel. Dette skyldes i stor grad tidligere luftutslipp fra industrien. Om miljøgiftene i grunnen spres til Kristiansandsfjorden, og hvor stor betydning dette har for miljøet i fjorden, gjenstår å utrede.

Kilder til forurensing

Over- og bekkevann i sentrumsnære strøk og industripåvirkede områder er forurenset av PAH, kobber, nikkel og sink, men det usikkert hvor store mengder dette utgjør. Er forurensningsmengdene av betydning, må vi stoppe avrenningen eller rense vannet før det når fjorden.

Etter at de store punktkildene for forurensning er stoppet og «hotspottene» i den forurensede sjøbunnen er ryddet, må vi se Kristiansandsfjorden som en helhet. Kilder til forurensning fra landsida må utredes nærmere og tilførsels- og spredningsveier for miljøgifter i fjorden må belyses. Fylkesmannen initierer nå et felles overvåkingsprogram for miljøutviklingen i fjorden. Flere industribedrifter har egne overvåkingsprogrammer for sine fjordområder, og disse skal nå innlemmes i et skreddersydd overvåkingsprogram for hele fjorden.