«Et godt fotballag bygger identitet, stolthet og humør,» skriver sjefredaktør Eivind Ljøstad i en kommentar som omhandler Start i «Fædrelandsvennen» lørdag 20. mars. Det er kloke ord. Identitet er nemlig et nøkkelord i fotballhistorien.I Hammarby IF har Kenta Gustafssons «Just i dag är jag stark» i flere år vært klubbsangen som rammer inn hjemmekampene på Tele2Arena i Stockholm. Nå skurrer det i høyttalerne. Årsaken er at Sverigedemokratenes Jimmie Åkesson har adoptert sangen og spiller den på politiske møter i partiet. Bajen-supporterne liker selvfølgelig ikke utviklingen. Gustafssons hymne gir identitet til klubben, og fotball og tilhørighet spøker man ikke med. Som den legendariske Liverpool-manageren Bill Shankly (1913-81) en gang uttalte, er fotball ikke bare et spørsmål om liv eller død, men mye viktigere enn som så. I
Drømmen om tribunefeber
Katalonia vet de dette.
Skyter presidenten i Barcelona
Tidlig i den spanske borgerkrig (1936-39) skyter Francos soldater presidenten i F.C. Barcelona, Josep Sunyol. I 1938 bombes bygningen med klubbens trofésamling. Deretter forandres klubbens navn fra det katalanske Fútbal Club Barcelona til det kastiljanske Club de Fútbal Barcelona. På symbolsk vis fjernes også det katalanske flagget fra drakten. Regimet i Madrid forsøker å strippe klubben og regionen for identitet, men tildragelsene virker mot sin hensikt. De styrker heller Katalonias motstand mot Franco, og regionens kollektive bevissthet vokser seg sterkere.
I 1943 skal Barça spille mot Francos favorittlag Real Madrid i semifinalen i cupen. Like før kampstart kommer sjefen i statens sikkerhetsbyrå inn i garderoben til Bar ç a-spillerne og advarer dem som nylig har fått amnesti i Spania etter krigsinnsatsen mot å spille godt. Barça taper 11-1. > Start har spilt fotball i 110 år uten å nå cupfinalen.
Barcelonas motto er «Més que un club». Klubben skal speile den folkerike regionen, være noe mer og større enn en fotballklubb. Katalansk språk, flagg, nasjonaldag og nasjonalsang bygger opp om regionens ønske om selvstendighet, og separatistenes politiske kamp mot sentralregjeringen i Madrid pågår fortsatt. Fjorårets avstemning om løsrivelse fra Spania ga nærmere 40 prosent oppslutning blant stemmeberettigede, noe lederen for de regionale myndighetene, Artur Mas, kalte en suksess. Selv om regjeringen erklærte avstemningen for ugyldig, er prosessen uansett et bilde på katalansk stolthet. Denne tradisjonsrike holdningen kommer også til syne i «Fútbol espectáculo», Barcelonas spektakulært enkle spill: Fot. Ball.
110 år uten cupfinale
Start har spilt fotball i 110 år uten å nå cupfinalen. Det er for lenge, skriver sjefredaktør Ljøstad. Han mener et sørlandsk cupgull i 2015 ville fått stor betydning for Sørlandet som landsdel. Argumentet er godt. Retter vi blikket nordover og mimrer førti år tilbake i tid, ser vi hva Bodø-Glimts cupfinaleseier over Vard fra Haugesund i 1975 fikk å si for nordlendingene.
Men selv om økonomiske nedgangstider og spillersalg vil prege Start, er ikke situasjonen nødvendigvis nattsvart.
Som første nordnorske lag spiller Glimt cupfinale på Ullevaal. Mål av Sturla Solhaug og Arne Hansen gir nordlendingene en etterlengtet seier — og «Dutte» Berg og lagkameratene blir ikke bare historiske, men også et symbol for landsdelens oppvåkning. I «Nordnorsk kulturhistorie» (1998) trekkes cupfinaletriumfen fram som et avgjørende øyeblikk for nordlendingenes selvoppfattelse. Gjennom seieren trer Harald Berg fram i gul og mytologisert heltedrakt. Som «Kong Dutte» leder han et lag som gir landsdelen oppreisning for karrige kår, dårlig vær og geografisk beliggenhet langt fra maktens sentrum.
Fotball og identitet henger sammen
I 1965, ved Merseys bredd, opplever ovennevnte Bill Shankly at fotball og identitet henger sammen. Liverpool vinner FA-cupen for første gang på syttitre år. En kvart million scousere møter opp i sentrum for å hylle de røde heltene, og når kona Ness spør Shankly om han visste hvor mye fotballen betyr for innbyggerne i havnebyen, svarer han: «I didn’t know. I only dreamt, I only imagined. But now I know, love…»
Arve Hjelseth er sosiologen som har gravd dypest i fotballens kraftfelt i Norge. I et intervju i «Socius» (2013) uttaler han at fotball - som befinner seg et sted mellom børs, katedral og karneval, i skjæringspunktet mellom det tradisjonelle og moderne - ikke dreier seg om avkobling, men tilkobling. Publikum skal ikke bare la seg passivt underholde. Fotball handler om å vise engasjement.
Må støtte og bry oss
Sjefredaktør Ljøstad er således på lag med Hjelseth når han minner om at vi må støtte og bry oss om Sørlandets ledende klubb, spesielt i inneværende sesong, som etter sigende kommer til å bli vanskelig. Men selv om økonomiske nedgangstider og spillersalg vil prege Start, er ikke situasjonen nødvendigvis nattsvart. Den kan gi rom for lokale unggutter, og de er sultne på Tippeligaspill. Det liker vi. Ingenting bygger mer opp rundt vår entusiasme og klubbens identitet enn at spillerstallen er lokalt forankret. Guttungen som treffer Lars-Jørgen Salvesen på nærbutikken dagen før kamp får noe å snakke om - og en helt å se opp til. Derfor er det heller ikke urimelig å tro at fotball, som er en metafor for livet og historien vi bærer med og i oss, både kan forklare og forandre verden.