Norge og Sverige har en overenskomst om å subsidiere fornybar energi i en utbyggingsfase inntil 26,4 tWh (EBL). Overenskomsten oppstod i en tidsfase da politikere og byråkrater anså klimaforandringer som eneste fare i denne overbefolkede verden. Man har oversett at klimaet i hele klodens historie har variert voldsomt. Forskjellen på nå og før er at under tidligere svingninger tilpasset menneskene seg til naturen. Mens nå tror man menneskene kan styre naturen. For klodens elite gjelder dette alle andre, ikke seg selv. Al Gore har aldri reist mer med jet-maskinen sin enn nå.
Innbyggerne betaler
I Norge eier offentligheten over 85 prosent av elektrisitetsenergien. Det er altså vi innbyggere som har garantert økonomisk for denne utbyggingen. Men det er også innbyggerne som skal betale dyrt for utbyggingen av 26 tWh. En energi vi ikke har bruk for i overskuelig framtid. Vi driver allerede billig eksport av den vannkraftenergien vi har. Vi eksporterer billig, og importerer dyr EU-strøm dersom vi får en hard tørkesommer, eller tilsvarende kuldevinter.
Hvordan er så fornybar-satsingen planlagt av energiselskapene. Fornybar hos oss er i hovedsak vannkraft og vind. Bioenergi er også fornybar, men er i klimasammenheng ikke bedre, heller verre enn gass og olje. Vel og merke dersom CO2 og CH4 er drivhusgasser som styrer klimaet. Hos energifirmaene virker det som om det er teknikerne som styrer, ikke økonomene. Teknikerne har mer lyst til å satse på noe nytt, de er lei av vannkraften, den er jo så gammel. Økonomene setter ikke på bremsene så lenge pengene strømmer inn i form av subsidier. De har dermed ikke problemer med å konkludere med at vindmøller er lønnsomme. For dem er mest mulig inn og minst mulig ut et driftsresultat. Samfunnsøkonomien får andre ta seg av.
Høye strømpriser
Nå kunne vi gjerne betale disse subsidiene via høye strømpriser dersom det slo ut i høyere driftsresultat og avkastning til stat og kommuner. Hvorpå vi vil få tilbake i form av velferdstjenester. Men det gjør det ikke, det går til å subsidiere industrien i EU. Vi må attpåtil betale for kabelforsterkningene som trengs for å bli kvitt denne strømmen. Og strømnettet er et monopol uten konkurranse. I tillegg satses det i hovedsak på utbygginger i oppgangstider. Dersom det snudde til nedgangstider ville vindmøllesatsingen gi en god sysselsettingseffekt for entreprenørene.
På toppen kommer de enorme naturødeleggelsene vindmøllene påfører oss. Det er ufattelig at mennesker med god utdannelse kan ha et så slett forhold til naturen. Den som gir grunnlaget for at det kan leve mennesker og dyr på denne kloden.