Sørlandske bedrifter navigerer seg stadig oftere ut i internasjonalt farvann. Med nyvinnende teknologi imponerer de mange innen offshore og shipping.

Men å bevege seg ut i internasjonalt næringsliv krever mer enn førsteklasses ingeniørkunst. Det krever også gode språkkunnskaper, sosiale evner og kulturforståelse.

I forrige århundre trampet norske bedriftsledere inn i europeisk næringsliv med sorte dresser og hvite sokker. I dag tramper de inn med grov aksent og et skriftspråk som i beste fall er «godt nok». I verste fall taper virksomhetene store verdier på grunn av ubrukelige, utdaterte og dårlig skrevne tekster.

For en tid siden gikk NHO ut med parolen «Dårlig språk er bad bisniss!». Norske bedrifter taper kontrakter, mister salg og får feilleveranser på grunn av dårlige ferdigheter i språk, var deres budskap. Dette gjelder i første rekke engelsk og andre fremmedspråk, men vi gjør mye feil også på morsmålet vårt. Det gjelder særlig på web hvor publiseringskåtskapen krever stadig hyppigere leveranser; fort og galt.

Internett har gjort alle til forfattere. Det gjelder så vel direktører som resepsjonister. Men mye er formålsløst og dårlig skrevet. Vi publiserer for mye og tenker for lite.

Utgangspunktet er heller ikke av det beste. Om lag ti prosent av Norges befolkning har lese— og skriveproblemer. Og ifølge en fersk undersøkelse fra Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, mener 36 prosent av norske ledere at de ansatte trenger opplæring i grunnleggende lese-, skrive- og regneferdigheter.

Språk og kommunikasjon handler om mer enn «at du forstår hva jeg mener». Stadig flere bedrifter forstår dette og innfører egen «språkpolitikk», for å forhindre feil og misforståelser. For disse bedriftene vet at skrivefeil rører noe inni oss.

Vi fniser nemlig når kjøpmannen skriver på skiltet sitt: «Pissa i fryseren». Og vi rister på hodet når innvandreren skriver «Plutselig tilbake» eller «Stengt mellom god jul og godt nyttår».

Språk er viktig, både rasjonelt og emosjonelt. Språk handler om identitet og kultur, og språket sier noe om oss som avsendere. Derfor er språk noe mer enn et nytteverktøy, og derfor reagerer de fleste av oss på ortografiske blundere, enten vi oppdager andres skrivefeil eller begår våre egne.

Forfatteren, journalisten og tv-personligheten Francoise de Closet mener at franskmenn har et religiøst forhold til språket sitt. Og ja, fransk er vrient, selv for franskmenn. Dette innebærer en stor angst for å skrive formelle brev og henvendelser som helst bør være prikkfrie språklig sett.

I fransk næringsliv er kravene til språkkunnskap stigende. Stadig flere franskmenn tar språktester som gir bevis på språkkunnskaper for i det hele tatt å være med i betraktningen som jobbsøker.

I stramme budsjetter er dessuten sekretærene radert bort, og direktøren må således skrive sin egen korrespondanse, noe som krever mer av ham/henne enn tidligere. Og viktig er det, jo. Det handler i bunn og grunn om bedriftens troverdighet og omdømme.

På dette grunnlaget velger stadig flere franske bedrifter å engasjere en egen «ortograficoach». Ikke alle gjør det med hevet hode. Ikke å kunne skrive korrekt forbindes jo gjerne med skam. Og dermed smugles ortograficoachen inn direktørens bakdør. Det viktigste er at tekstene blir korrekte og at det etterlatte inntrykket ivaretas.

Flere og flere sørlandske bedrifter trenger å mestre andre språk enn norsk. Verden blir mindre og behovet for språkkunnskaper vokser. Men bedriftene tror gjerne at de er flinkere i språk enn de faktisk er. Og det er tidvis pinlig synlig på nettsidene deres.

Mange bedrifter lar seg styre av forretningsmål og blendende tekniske løsninger som er behagelige for øyet. Men de glemmer gjerne at leserne er mer opptatt av relevant innhold og praktisk kommunikasjon enn av visuell utforming.

Innholdet er ofte tilpasset virksomheten, ikke brukeren. Teksten sendes på sirkulasjon i organisasjonen uten at noen har et tydelig ansvar for å forsvare lesernes interesser. Kvantitet er mer synlig enn kvalitet når webredaksjonen skal forsvare hva de bruker tiden på.

Det er katastrofalt å overse viktigheten av godt språk. Derfor er det en stor og viktig utfordring å få ledere til å forstå hvor viktig godt innhold er for å lykkes, både på nett og i all annen kommunikasjon.

Innholdsstrategien må fram og gis en sentral plass. Brukeropplevelsen bør bringes tilbake til virkeligheten. Folk går ikke på nett for å få en opplevelse. De går på nett for å finne innhold de kan bruke.

Godt språk er godt innhold. Eller for å snu NHO-parolen: Godt språk er god business!