Det siste tilfellet, som Fædrelandsvennen omtalte i går, der en kvinne i 20-årene ble forfulgt og stanset av to menn, har klare likhetstrekk med episoder vi har omtalt tidligere i sommer.
Det er uakseptabelt at unge kvinner skal føle seg truet når de beveger seg i bybildet. Moren til den unge kvinnen som sist ble overfalt, er skremt og kommer med en klar advarsel om ikke å gå alene hjem fra byen. Den samme moren har liten tillit til at politiet har ressurser til å løse disse sakene og sier at det «virker som politiet toer sine hender i disse sakene.»
Vi forstår denne moren godt. Samtidig peker hun på et alvorlig samfunnsproblem når pårørende for denne typen alvorlig kriminalitet opplever at politiet ikke tar ansvar. Overfall og voldtekter med få eller ingen vitner, er krevende saker å løse for politiet. Vi forventer at med de tendensene vi har sett i Kristiansand i sommer, har dette høy prioritet i politiet.
For unge kvinner som har opplevd voldtekt eller situasjoner der de er blitt truet, oppleves det som et nytt overgrep dersom de ikke føler de blir tatt på alvor av politiet. En av episodene tidligere i sommer bekrefter dette, der politiet måtte beklage at de ikke hadde tatt en kvinne som ønsket å anmelde en voldtekt tilstrekkelig på alvor.
Også andre store byer i Norge har opplevd flere voldtekter og overfall på unge kvinner denne sommeren. I hovedstaden ble det anmeldt fire voldtekter bare sist helg. På landsbasis blir det anmeldt rundt 1000 voldtekter hvert år. Det er liten grunn til å lure på om flere politiressurser til stede i byene på kveldstid er et effektivt tiltak for å bøte på problemene, men det viktigste er å prioritere etterforskningen og ta alle anmeldelser på største alvor. Det er nylig opprettet en egen voldtektsgruppe i KRIPOS som skal bistå politiet i slike saker, men det er lokalt politiet har størst forutsetninger for å løse sakene. Hvis de prioriteres.