Recep Tayyip Erdogan fikk tillit for en tredje periode som statsminister. Brakseieren kom ikke som noen overraskelse. Under Erdogan har Tyrkia opplevd en oppsiktsvekkende økonomisk vekst. De 76 millioner innbyggerne har fått det bedre materielt sett, og landet er på listen over verdens 20 største økonomier.

Det er stadig mer styrket og selvbevisst Tyrkia vesten må forholde seg til fremover. Tyrkia er blitt en maktfaktor, både i forhold til Midtøsten og den muslimske verden. Vesten har lenge sett på Tyrkia som en brobygger nettopp til muslimske land. I lys av dette er det uforklarlig at Europa ikke har gjort større anstrengelser for å pleie relasjonen til tyrkerne.

Tyrkia hadde lenge sterke ambisjoner om EU-medlemskap. Men sonderinger, samtaler og forhandlinger har trukket ut i det uendelige. Særlig i Frankrike og Tyskland har skepsisen til Tyrkia som EU-medlem vært stor. Etter hvert har stemningen snudd i Tyrkia. Når EU ikke vil ha landet med, svarer tyrkerne at de heller ikke vil.

Det er kommet motstridende signaler fra regjeringskilder i Ankara om hvilken retning Tyrkia bør gå. Noen vil orientere seg mot Europa, andre ønsker tilnærming til islamske land. Det som synes åpenbart, er at Tyrkia ikke lenger står med lua i hånden for å vinne innpass i EU. Derfor er det ikke gitt at tyrkerne velger vestens vei – de kan fort legge seg på en mer østvendt og islamsk kurs.

Det er ikke uttrykt bekymring for at Rettferdighets— og utviklingspartiet AKP har vist islamistiske tendenser som er i konflikt med de sekulære prinsipper Tyrkia bygger på. Og at valget kunne føre til så stort flertall for regjeringspartiet at grunnloven ville bli endret i islamistisk retning. Nå fikk ikke AKP så høy oppslutning. Men det betyr ikke at vesten bare kan puste lettet ut.

Menneskerettigheter og likestilling har vært sentrale betingelser i spørsmålet om tyrkisk medlemskap i EU. Landet har gjennomført reformer for å tilpasse seg kravene. Fortsatt er det mange både politiske og økonomiske betingelser Tyrkia må oppfylle for å komme inn i EU. Men det er viktig at dialogen holdes i gang. Slik situasjonen er nå, kan det virke som EU har mer behov for Tyrkia enn omvendt.