Hovedårsaken, ifølge påtalemyndigheten, er mangelen på bevis i denne typen saker. Uten gode nok bevis får man ikke reist tiltale mot de siktede personene.
Barn har krav på samme rettssikkerhet som voksne. Barn har rett til en trygg og god oppvekst, og rett til å leve uten vold og mishandling. Likevel skjer dette, og mange slipper unna med mishandlingen. Det er urovekkende at det i løpet av fjoråret kom inn til påtalemyndigheten hele 213 volds— og sedelighetssaker mot barn under 16 år.
Dette er vanskelige saker. I enkelte tilfeller er barna så små at de ikke kan legge fram noen forklaring, i andre tilfeller vet vi at barn lojalitet til sine foreldre er grenseløse. Det er en vanskelig sak for påtalemyndigheten å finne bevis i slike saker. For en siktes rettssikkerhet er også ekstremt viktig. Ingen skal dømmes for noe de ikke har gjort.
Derfor er det neppe påtalemyndigheten ene og alene som kan stilles til ansvar for de dystre tall statistikken viser. Statistikk er statistikk og der er ikke sikkert det ligger noe kriminelt bak alle de 213 sakene som kom inn i 2009, men sannsynligvis i de fleste av dem. Arbeidet må settes inn i leddene før anmeldelse, målet må være å få ned antall saker som havnet på påtalemyndighetens bord.
Vi vet hvor viktig det er at barnehager, skoler følger med på hvert enkelt barn, leser barnet og ikke er redd for å melde fra videre. I tillegg er det viktig med et velfungerende barnevernsapparat med nok ressurser. For barnas sikkerhet er det viktigste, viktigere enn om noen blir dømt for en eventuell ugjerning. Derfor er det viktig og riktig at samfunnet tidlig er inne i saker der barn eventuelt blir mishandlet og at man tidlig tar fra foreldrene omsorgsansvaret. Vanskeligere og mer komplisert blir det når volden, og spesielt sedelighetsovergrep utøves av andre i familien enn foreldrene. Det skjer dessverre også.