Privatlivet ditt til salgs

Det er ingen grunn til å skamme seg dersom man ikke vet hva Instagram er. Men hvis du er opptatt av personvernet til deg eller dine barn, kan det være smart å oppdatere seg litt.

Historien om Instagram er illustrerende for hvor raskt medievaner endrer seg. Instagram er et sosialt nettsted, som Facebook, hvor poenget er å dele bilder. Man oppretter en profil og legger ut bilder. Statusen på profilen øker i takt med hvor mange som følger deg og hvor mange som trykker «liker» på bildene dine.

Instagram har hatt en ekstremt rask utvikling og verdiøkning. Selskapet ble lansert i oktober 2010. Halvannet år senere, i april i år, ble selskapet kjøpt av Facebook for nesten 6 milliarder kroner. Facebook, som selv bare er et åtte år gammelt selskap, har én eneste verdi. Det er de personlige opplysningene du og jeg deler med andre på nettstedet.Informasjonen fra din konto brukes sammen med tusenvis av andre til å lage finmaskede systemer som kan skreddersy annonser og kommersielle tjenester mot din konto. Er du veldig interessert i bil, får du flere bilannonser synlig på din Facebook-side enn en som er opptatt av fjellturer. Han ser annonser fra reiseoperatører.

Å ha kontroll over hva du ser og hva du gjør på nett har altså på få år blitt svimlende verdifullt. Så verdifullt at de selskapene som sitter med denne makten for lengst har blitt både etisk og moralsk blinde. Det er tydeligvis ingen grenser for hva de mener de kan tillate seg å gjøre med ditt privatliv. De fleste av oss gadd ikke lese brukeravtalen til Facebook da vi opprettet vår konto der for noen år siden. Vi burde ha gjort det, og vi bør følge med nå, når de strammer grepet enda mer.

Mandag varslet nemlig Instagram at nye opphavsrettsregler skulle innføres rett over nyttår. Selskapet sa da at de ville forbeholde seg retten til å videreselge bilder du legger ut på nettstedet. De spør deg ikke og de betaler deg ikke. To dager senere angret de, og en av selskapets grunnleggere, Kevin Systrom, måtte drive brannslukking. – Språkbruken vår var forvirrende, forsøkte Systrom å unnskylde seg med på bloggen sin, og han lover nå å slette de nye retningslinjene.

Det er liten grunn til å puste lettet ut av den grunn. Det er bare å sjekke den avtalen du for lengst har inngått med Facebook. I denne avtalen gir duFacebook en «ikke-eksklusiv, overførbar, royaltyfri, underlisensierbar og verdensomfattende lisens til å bruke alt åndsverkbeskyttet innhold du publiserer på eller i forbindelse med Facebook».

Du har altså gitt Facebook rett til å tjene penger på det innholdet du publiserer, uten at du får noen kompensasjon for dette.

Tanken på å slette Facebook-kontoen sin er imidlertid så fjern for de fleste at man godtar betingelsene. Facebook har blitt så viktig i folks hverdagsliv at selv ihuga personvern-ideologer slår blikket ned i møtet med overvåkingen de blir utsatt for. Det finnes et godt engelsk uttrykk for dette: «Convenience beats privacy» (bekvemmelighet slår privatliv).

Men kanskje gikk Facebook for langt denne gangen da de lanserte de nye retningslinjene for bildene dine på Instagram. I hvert fall førte det til mye debatt, og mange gir uttrykk for at nok er nok. – Kan dette være starten på slutten på Facebook, spør misfornøyde brukere. Behovet for bekvemmelighet har kanskje en grense?

Men akkurat nå som hundretusener av nordmenn holder på med å fylle Facebooksidene sine med oppdateringer om julebakst, julegaver, nissefester og julebord, vil nok de fleste utsette dette oppgjøret. I hvert fall til over nyttå. Og så glemmer vi det nok. Men på vegne av barna våre bør vi i hvert fall tenke oss om og ha en mening om dette.

Denne uken ble det opptøyer blant ungdom i Göteborg. Også dette handlet om Instagram, men her kom en annen skyggeside av fenomenet fram i lyset: Sladder og mobbing.

Bakgrunnen for opptøyene i Göteborg var at noen hadde laget en konto på Instagram med sex-rykter og intime bilder av unge lokale jenter helt ned i 13-årsalderen. Nettets nedslagkraft er enorm, og slike ting kommer lynraskt ut av kontroll. Foreldre aner ikke hva som skjer, og skadevirkningene for involverte ungdommer kan bli uopprettelige.

Mulig det var lettere å oppdra unger tidligere. Det var i hvert fall annerledes. Det var mer oversikt og kontroll. I dag opplever vi at enorme teknologiske gap mellom generasjoner er et hinder for reell kommunikasjon og forståelse av hva som skjer. Det er ikke bare bestefar som er akterutseilt. Far også. Til og med storebror blir sett på som en teknosaur av minstemann i flokken.

Midt i dette kaoset bør vi imidlertid klare å tenke på noen vesentlige spørsmål: Hva legger vi ut på nett, og hva mener vi om at andre bruker innholdet vårt til å tjene penger?

Alt dette handler i sum om verdien av å ha deg som innlogget bruker. Også mediebransjen er interessert i dette. Fædrelandsvennen krever nå innlogging for at du skal få full tilgang til alt vårt digitale innhold. Og selv om vi også ser kommersielle muligheter i å ha påloggede brukere på nett, er det en vesentlig forskjell mellom oss og for eksempel Facebook: Vi ønsker å få betalt for det innholdet vi produserer selv, ikke for det du produserer.

Men innloggede lesere på nett og mobil åpner noen nye, interessante muligheter både for oss. I fremtiden tror vi det vi kaller brukerstyrt innhold blir mer vanlig. Det betyr at du som leser får mulighet til å velge selv hva slags type artikler du ønsker mer av. Hvis du selv vil. Og det vil du sannsynligvis. For hvis du bor i Lillesand er du mer interessert i å lese artikler fra Lillesand enn fra Mandal. Er du veldig interessert i artikler om Start kan du gi beskjed om det og få tilrettelagt dette, og er du overhodet ikke interessert i sport kan du velge å se forsiden på fvn.no uten sport. Vi gjør ikke dette i dag, men vi kommer til å utforske det fremover. Vår holdning til dette er at alt skal skje i åpenhet og at du som leser selv bestemmer. Og målet er at dette skal bli bekvemmelig uten at det går utover personvernet ditt.

Du kan lese om Fædrelandsvennens personvernpolicy under kundesenteret .