Begge deler er i strid med uttalte politiske målsettinger fra alle politiske miljøer.
Nå kan det være flere forklaringer på tallene. Landets aksjeeiere tok ut nesten 35 milliarder mer i utbytte i fjor enn året før. Utbyttet registreres som skattbar inntekt, men det betyr ikke at aksjeeierens personlige forbruk nødvendigvis har økt, oftest skytes utbyttet inn i selskapet igjen. At akkurat fjoråret ble et toppår hva utbytte angår, skyldes i stor grad varslede endringer i skatten på utbytte.
Og selv om det er flere menn enn kvinner som er aksjeeiere og ligningstallene ikke skiller mellom arbeidsinntekt og finansinntekter, kan ikke utbyttefesten forklare hele forskjellen. I fjor økte forskjellen på kvinner og menns inntekt med 16 prosent. Også når det gjelder formue kommer menn klart best ut.
Dessverre bekrefter tallene at vi fortsatt henger igjen i et tradisjonelt familiemønster der mannen er hovedforsørger og at menn jevnt over tjener mer enn kvinner, selv om de har like lang utdanning og yrkeserfaring.
Kvinner er mest hjemme med barna, har oftere redusert stilling en periode og har gjerne offentlig sektor som arbeidsplass. I en tid med forbud mot å diskriminere, med stor grad av formell likestilling og stadig utvidede pappapermisjoner, er det urovekkende at forskjellene øker. Dessuten øker forskjellen med alderen og kvinnene blir hengende enda mer etter når de er kommet opp i en alder hvor de færreste har småbarn. Det viser at problemet ikke lar seg løse utelukkende med lovgivning og politikk. Det må holdningsendringer til.
Kvinnene må ta sin del av ansvaret for inntektsforskjellen. De må bli tøffere lønnsforhandlere, stille større krav til arbeidsgiver og ikke minst må de stille krav på hjemmebane. Kvinner må, dersom de skal ha troverdighet i likestillingskampen, i større grad tørre å slippe kontrollen over hus og hjem. Etter 30 år med kvinnekamp er det fortsatt mor som tar den største delen av husarbeidet. Fars bidrag i så måte har ikke økt særlig, mens dagens mødre bruker nesten like mye tid som mor— og bestemorsgenerasjonen. Det er bare grunnleggende holdningsendringer innen kjernefamilien som kan bøte på disse ulikhetene.