Og på en pressekonferanse i går gikk Siv Jensen langt i stadfeste partiet avvikende klimapolitikk, om det er det den kan kalles.
Men her gambler Frp med den grasrota partiet ellers er så lydhør overfor. Partiets tradisjon for populistisk opportunisme ved å snu kappen og partiprogrammet etter vinden, stilles nå på prøve.
For med den klimamobilisering som synes å bre seg blant norske velgere, kan det være at Siv Jensen og Frp bommer på frykten for klimaendringer blant «folk flest».
Frp har omsider erkjent at det må klimagasskutt til, men ønsker at alle kuttene skal skje utenfor landets grenser. Vi skal ikke utsettes for krav om tunge klimakutt og endret atferd her hjemme.
Men vi tror at mange velgere, selv blant Frps kjernevelgere, ser nødvendigheten av nasjonale tiltak og har vilje til å støtte en slik politikk.
Derfor kan Frp, som har hatt en velutviklet luktesans for hva som rører seg blant folk flest, gå på en klimasmell ved høstens lokalvalg. Og den vil i så fall komme på toppen av at partiet tradisjonelt gjør det svakere ved lokalvalgene enn ved stortingsvalg.
De siste meningsmålingene, som spør om hva velgerne vil stemme ved kommunevalget, viser allerede en sterkt nedadgående tendens for Frp.
Det er derfor et høyt spill om velgerne Siv Jensen nå legger opp til dersom klimapolitikk blir det hete valgtema under valgkampen.
For utenforstående virker det som om klimakuttene og hele klimadebatten har kommet bardus på Frp i forkant av denne valgkampen. Mens både Arbeiderpartiet og Høyres valgstrateger og rådgivere snudde seg fortere som svint da klimapolitikken seilte opp som hett tema her hjemme, godt hjulpet av Al Gore og EUs offensive klimapolitikk, har Frp drevet defensive brannslukkingsøvelser.
Helgens landsmøte vil gi en pekepinn på om partiledelsen har partiets grasrot med seg i denne strategien.