HÅ TE TE PE: Høflighet er ikke akkurat av de hyppigste ordene i bruk på nett, skal vi tro de store søkemotorene Altavisa og Google.

Et søk i Google på 'høflighet' returnerer 3180 treff. Ett av våre vanligste banneord har til sammenligning 112.000 treff.

Utrykket 'Etter Dem, min herre' fikk 2 treff, mens uttrykket der en god nordmann ber en annen nordmann dra et varmt sted, fikk 130.000 treff.

Vi hilser ikke, gir ikke ordentlige håndtrykk, ser ikke andre i øynene, åpner ikke dørene for hverandre, spør ikke om lov, presenterer oss ikke, viser ikke interesse overfor fremmede, hjelper ikke damer med barnevogn på bussen, reiser oss ikke for eldre, takker ikke for maten, gir ikke vekk plassen i køen, sier ikke unnskyld og vil generelt ikke ofre noe for noen.

Slik fremstilles nordmenn i en uformell studie gjort av den amerikanske avisen Groomsday Herald. Kanskje har journalisten vært i overkant skeptisk i møte med nordmenn, eller er det noe i dette?

Vil ikke være "falske"

Anh Nga Longva , sosialantropolog ved Universitetet i Bergen, forteller om et ublidt møte med den norske uhøfligheten. Da hun entusiastisk påpekte hvor høflige og hyggelige amerikanerne var, fikk hun til svar: "Joda, men de mener det jo ikke."

— Forsøker vi å "dyplese" denne norske adferd i det offentlige rom, kan vi hevde at nordmenn, ved å oppføre seg "uhøflig", har til hensikt å vise at de ikke nærer falske intensjoner overfor andre. Budskapet er: "Jeg er ekte, derfor er jeg uhøflig", skriver Longva i en kronikk i Aftenposten.

Er det så enkelt? Er det bare slik at vi nordboere ikke vil være falske, så derfor er vi frekke i stedet? For liksom å poengtere: "Se hvor ærlig jeg er!"

Tar tid

Ifølge Longva tar det lang tid å bli kjent med en nordmann. Men vi er flinke til å forsvare oss. Vi sier "når du først blir kjent med Ola eller Kari, har du en venn for livet." Det er ingen snarveier i Norge, ingen smidighet når det gjelder å være litt hyggelige mot fremmede.

— En slik kulturell tradisjon er lite egnet til å håndtere overfladiske relasjoner som oppstår under korte møter med fremmede, særlig når disse har en annen kulturell bakgrunn. Her fungerer taushet fra starten av som et mektig hinder, poengterer Longva.

Hva mener du? Er høflighet på vei ut? Er høflighet noe som ikke er typisk norsk? Er sørlendinger spesielt frekke?

Diskutér her: