Dagens e-18/e39 trasé over Gartnerløkka skal jo utvides/ombygges slik at det blir 4-felts vei også her. Så vil man altså bygge enda en 4— felts motorvei gjennom byen - det blir nøyaktig 8 felt motorvei - gjennom Kristiansand. Er det flott, fint, klokt og fornuftig bruk av våre fellesresurser, ikke bare penger, men også fortæringen av enorme natur- og rekreasjonsområder som er vitale for folks helse og livskvalitet? Hva er som får tilsynelatende intelligente folk/politikere til å hive seg på en så ellevill veiplan?
Til skade og ugagn
I medisinsk terminologi snakker man bl.a. om overdose - av et eller annet. Det er, eller kan være, farlig og direkte dødelig. Er ikke 8 felt motorvei her en alvorlig overdose - til skade og ugagn for samfunnets innbyggere, deres helse, livskvalitet og fremtiden?
Denne vei-ideen om ny ringvei fremstår som et prosjekt i ekte Øystein Sunde-stil «kjekt å ha». Det er bare tragisk.
Man kan nok undres over hva det er som får Statens vegvesen til å foreslå et slikt ødeleggende prosjekt. Det er grunn til å undres på om etaten forstår sin samfunnsrolle på forsvarlig vis. Men, kanskje finnes skjulte lommer med ugrei samvittighet også der i gården?
Til beste for fremtiden
Det er ikke bare de økonomiske ressurser som skal forvaltes til beste for samfunnet. I minst like stor grad skal den ikke-fornybare naturen/naturressursen forvaltes til beste for fremtiden, klodens helse, naturmangfoldet, folks helse og livskvalitet. Naturen er gjerne den største, mest sårbare og viktigste ressursen vi har og det er derfor tvingende nødvendig å forvalte den på en omsorgsfull og fremsynt måte. Naturen er en type ressurs som ikke fornyer seg når den er rasert og tilintetgjort, slik den blir i et motorveiprosjekt. Naturtapet blir aldri glemt, er synlig for alltid og kan aldri erstattes.
Hva har flyktningkrisa med motorveiplanen å gjøre? Ganske mye, faktisk - økonomien! Vi kommer til å må bruke adskillige milliarder de nærmeste årene på flyktningene. Det kommer vi ikke utenom. Da er det en særdeles god grunn til å legge veiplanen til side i noen år og konsentrere oss om nødvendig menneskelighet og omsorg for de som trenger det sårt. Med tiden kan det da hende at også politikerne aner uråd og greier å dempe asfalthungeren.