Dette sitatet av den irske forfatteren Oscar Wilde oppsummerer alt ytringsfrihet innebærer på en effektiv måte. Det er veldig lett å tro på og forsvare ytringsfrihet for dem som vi er enige med, men ikke full så lett for dem som vi er uenige med. Populære meninger og autoritetsstandpunkter trenger ikke forsvares per definisjon — det er opposisjonens og dissidenters meninger som trenger forsvar fra samfunnets juridiske systemer.

Hvorfor er ytringsfrihet så viktig i samfunnsutvikling? Det er fordi ytringsfrihet henger nøye sammen med andre grunnleggende menneskerettigheter - retten til å tro det man vil, retten til å elske hvem man vil, retten til å stå opp for mennesker som ikke har det like bra og retten til å stå opp mot autoritet. Alle disse rettighetene bindes sammen av et konsept - nemlig ytringsfrihet, retten til å uttrykke det en har på hjertet med de midlene som er til rådighet. Med andre ord, ytringsfrihet er rettigheten som setter individet i stand til å være seg selv og grunnpilaren av det moderne demokratiet.

Får du lov til å uttrykke det du har lyst til å si? Svaret er sannsynligvis ja for vi som bor i Norge. Hvis du går på skole og har time, trenger du bare å rekke opp hånda di for å bli hørt og å delta i diskusjonen. Hvis du mener noe om hvordan politikk føres i dag, får du lov til å argumentere for dine egne synspunkter ved å henvende deg til media, politiske partier og interesseorganisasjoner. I det norske demokratiet finnes det alltid muligheter å uttrykke seg hvis man har noe å si. Med andre ord, vi tar ofte den kjære ytringsfriheten vår for gitt.

Vi kan sammen kjempe, mase og rope for en verden hvor våre medmennesker kan si akkurat det de vil.

Hva skjer hvis den friheten blir tatt vekk en dag? Hva skjer hvis regjeringa plutselig sier: «Sorry, du kan ikke si det du har på hjertet?» Hva skjer hvis det norske politiet arresterer deg etter du har skrevet et blogginnlegg der du kritiserte Erna Solberg sin regjering? Det hele høres kanskje usannsynlig og uvirkelig ut, men slikt er det i mange andre land i verden i dag. Tusenvis av samvittighetsfanger er fengslet i land som for eksempel Iran, Kina og Nord Korea, bare fordi de har sagt noe autoriteten ikke likte.

Majid Tavakkoli er en av de samvittighetsfangene som lever i grusomme omstendigheter rundt omkring i verden. Den iranske studenten ble arrestert i desember 2009 etter å ha kritisert det iranske regimet i en tale under en fredelig demonstrasjon som markerte studentdagen i Iran. Under arrestasjonen ble Majid slått og torturert. Dagen etter arrestasjonen til Majid publiserte iranske nyheter et bilde av Majid i dameklær i et forsøk på å ydmyke ham. Han fikk heller ikke snakke med sin egen advokat før rettssaken mot ham startet, og advokaten hans fikk heller ikke være tilstede under selve rettssaken.

Majid ble dømt til 9 års fengselsstraff for flere forbrytelser, som «deltakelse i en ulovlig demonstrasjon», «propaganda mot systemet», og for å ha «fornærmet myndighetene». Ved siden av fengselsdommen ble han forbudt å drive politiske aktiviteter de neste fem årene og han får heller ikke forlate landet.

Når verdenssamfunnet står omringet av tusenvis av grove krenkelser av ytringsfrihet hvert år kan avmakten lett ta overhånd. Engasjerende og inspirerende mennesker blir fratatt sin rettighet til å stå opp mot det autoritære, uttrykke det man har på hjertet og gjøre en forskjell i samfunnet. Men menneskerettighetsbekjempere som Majid Tavakkoli er ikke alene i sin kamp mot autoritet. Vi kan sammen kjempe, mase og rope for en verden hvor våre medmennesker kan si akkurat det de vil.

Innlegget er forkortet. Red.