Men et århundre senere har de byråkratiske utvekstene etter hvert tatt overhånd i deler av vårt moderne samfunn. Ikke minst gjelder dette statsbyråkratiet hvor paragrafrytteriet og skjemaveldet er drevet langt inn i parodien. Det er vel ingen av oss som ikke har støtt på fullstendig meningsløse regler som blir dyrket med stor nidkjærhet av byråkratiets paragrafryttere.Aftenposten har de siste ukene fortjenstfullt rettet søkelyset mot byråkratiets utvekster og hvordan enkeltmennesker rammes av uforståelig regelverk og håpløs saksbehandling. De har trukket fram enkeltskjebner som har havnet i tollvesenets hvasse klør i forbindelse med bruktbilimport og nærmest opplevd en kafkask verden hvor de er blitt behandlet etter volleyballprinsippet: Det gjeder å holde klienten i bevegelse og unngå at han havner ned på egen banehalvdel.Og ansvarlige myndigheter er ikke i stand til å gi noe fornuftig svar på hvorfor sykepleiere fra andre vesteuropeiske land må gjennom en lang, byråkratisk kvern for å bli godkjent som profesjonelle yrkesutøvere i Norge. Intet myndighetsorgan er heller i stand til å forklare hvorfor biler som er produsert i USA for det amerikanske marked kan godkjennes i EU-landene, men ikke i Norge.Dette bare nevnt som eksempler på hvilket avsindig system som etter hvert har utviklet seg rundt enkelte offentlige tjenester, hvor byråkratiet er blitt et mål i seg selv. Og det som bør bekymre oss er at det byråkratiske villnis åpenbart vokser uten politisk styring. Det er pinlig å registrere at de ansvarlige politikerne som blir konfrontert med meningsløse regler og firkantet håndhevelse, enten fungerer som byråkratiets ekko eller toer sine hender i avmakt.En av Bondevik-regjeringens fanesaker var prosjektet «Et enklere Norge», hvor næringsminister Lars Sponheim gikk høyt ut og lovet å redusere skjemaveldet. Det eneste han oppnådde etter to og et halvt år i statsrådsstolen var å stoppe veksten i antall skjemaer. Etter hans eget utsagn var dette et oppsiktsvekkende positivt resultat. Da er man fornøyd med lite, og det sier mer om avmakt enn om handlekraft.Det norske offentlige byråkratiet inneholder tilstrekkelig med idiotiske regler og forskrifter til at Aftenposten kunne ha forlenget serien sin ut året med hårreisende eksempler på byråkratiets perverse logikk.Nå er Stoltenberg-regjeringen i gang med sitt fornyelsesprosjekt. Og Jørgen Kosmo har startet like optimistisk som Lars Sponheim når det gjelder mulighetene for å endre byråkratiet. Vi er redd for at han blir sørgelig skuffet.