For første gang i historien besitter hans livsverk, Fremskrittspartiet, nasjonalforsamlingens mest fremskutte posisjoner. Nestleder Siv Jenssen har fått nøkkelrollen som leder av Stortingets finanskomité. Andre nestleder John Alvheim kommer i vesentlig grad til å bli en frontfigur for norsk sosialpolitikk som leder av sosialkomiteen. Denne posisjoneringen gir Frp en ny rolle i norsk politikk. Fra disse synlige og sentrale ståstedene vil Frp bli langt mer merkbar i alle pågående prosesser. De vil dessuten være nærmere tilknyttet regjeringen enn Hagen kunne drømme om fra en opphøyd stilling som stortingspresident.I tiden som kommer vil vi se at det rent politisk koster regjeringen Bondevik II atskillig mer å gi fra seg nøkkelposisjoner i Stortinget enn det ville kostet dem å gjøre Hagen til gallionsfigur.Tradisjonelt har ledervervet i finanskomiteen alltid tilkommet en representant fra regjeringspartiet. Dette er nærmest blitt ansett som en nødvendighet for å kjøre gjennom regjeringens politikk i Stortinget. Å gi fra seg posten til Frp synes derfor som en ren panikkhandling. Regjeringspartiene har neppe vært tilstrekkelig v¿r overfor Frp's faktiske stilling i dagens vanskelige parlamentariske situasjon. Det kan rett og slett synes som om de har opptrådt en smule naivt og tatt Frp's støtte til en borgerlig samlingsregjering som en selvfølge.Men alle som kjenner Hagen vet at Frp ikke gir noe gratis. Prisen de nå betaler for partiets støtte skyldes dårlig fotarbeid og er unødvendig høy.Ved å forære Fremskrittspartiet lederplassene i sosialkomiteen og finanskomiteen, har Sem-kameratene gjort seg mer avhengig av partiet ytterst til høyre enn nødvendig er. Med Hagen som playmaker vil Siv Jenssen og John Alvheim være i stand til både å styre og torpedere gjennomføringen av den påtroppende regjeringens politikk på en måte som begrenser handlefriheten deres ytterligere. Fra før sliter «Samarbeidsregjeringen» med å forene politiske program og velgerløfter til tre ulike partier. I tillegg er koalisjonen i mindretall.Den kontante avvisningen av Hagens dagdrøm, etterfulgt av krampaktige politiske innrømmelsene overfor Frp, tyder på at det gode klimaet dem imellom gjorde samlingsregjeringen blind for den politiske virkelighet som ventet dem utenfor Sem Gjestegård.Det vil neppe gå mange uker før de oppdager hva den består i.