Det er ikke måte på hvor mye skandaløst det er å finne i kjølvannet etter prosessen for å få bygget Norges hovedflyplass på Gardermoen. Den store saken de siste ukene har selvfølgelig vært saneringen av milliardgjelden på Gardermo-banen. Men vår egen sak om den villedende taksten på Fornebu-området føyer seg pent i rekken. Forledet av et takstanslag i 1992 på to milliarder kroner, som i 1999 reguleres til 2,3 milliarder, bevilger Stortinget Gardermo-prosjektet den samme summen som forskudd på statens salgsinntekter på Fornebu.Så viser det seg at altså at statens tomter på Fornebu ikke er verd dette beløpet. Til tross for en gedigen prisfest på eiendommer de siste årene, og til tross for at vi snakker om store arealer nær Oslo-gryta, ligger staten an til å få inn langt mindre. Kanskje dreier det seg om et tap på noen hundre millioner kroner, kanskje dreier det seg om over en milliard. Ingen tør spå. Det oppsiktsvekkende er at eieren, staten, heller ikke lenger opererer med noen prognose for sine egne inntekter fra dette salget.Det må være helt på det rene at den taksten som opprinnelig ble tatt på Fornebu-området, var egnet til å feilinformere. Når selv et marked i fri flukt oppover ikke er i stand til å innfri de forventningene som ligger i prisanslaget, snakker vi ikke om et optimistisk takstgrunnlag, da har vi i beste fall med en skikkelig skivebom og i verste fall med regelrett lurendreieri å gjøre.Dermed kommer det samme spørsmålet opp igjen som har fulgt Gardermo-prosjektet hele veien, hvordan kunne dette skje, og hvem var ansvarlig for at Stortinget ble forespeilet slike inntekter fra salget av Fornebu, penger som senere skulle puttes inn som toppfinansiering av Gardermoen. Det er selvfølgelig ikke noe hokus pokus å finne fram til hvilken ekspert, konsulent eller saksbehandler som har skrevet og sagt hva til enhver tid. Det er heller ikke det som er saken. Det interessante er at denne taksten og dens politiske bruk inngår som et ledd i en kjede der det samme gjentar seg hele tiden.Alle prognoser har konsekvent gått i favør av Gardermoen-prosjektet. De forbeholdene som skulle ha vært tatt, er ikke blitt tatt, og utfallene belaster systematisk fellesskapets kasse. Noen har villet Gardermoen for enhver pris, en pris skattebetalerne nå får seg forelagt. Det er dette, som nærmer seg et organisert politisk bedrag, vi opprøres over.I løpet av året vedtar Stortinget forhåpentligvis å sette i gang en uavhengig granskning av omstendighetene rundt Gardermoen-vedtaket. Vi håper den granskingen bringer klarhet i det som hittil har vært uklart, og at den tvinger dem som hittil har ført tåketale og sluppet unna med godsnakk og utflukter, til å spytte ut. Til disse hører ikke minst tidligere samferdselsminister Kjell Opseth.