Det ble skrevet europeisk samferdselshistorie i går da fastlandsforbindelsen mellom Skåne og Sjælland ble offisielt åpnet. Selv for oss nordmenn som er godt vant med broer og store prosjekter, ruver den nye Øresund-forbindelsen. 16 kilometer med bro og tunneler til firefelts vei og dobbeltspor til jernbanen, alt til den nette sum av 24 milliarder kroner, skulle være nok til å gjøre selv Kjell Opseth misunnelig.Det er tatt tunge løft i svensk og dansk samferdselsutbygging de siste årene. Nå er de store danske øyene landfaste både vest— og østover. Ikke bare det, men vei- og jernbaneforbindelsene som er anlagt langs de nye traseene holder også svært høy standard. En interessant konsekvens av Fyns sammenknytning med Sjælland over Storebælt er at flyplassen i Odense for kort tid siden ble stengt for rutetrafikk. Både i Danmark og Sverige har forsert vei- og jernbaneutbygging lagt grunnlaget for reduksjoner i den innenlandske flytrafikken.Dette er et moment vi har lagt for liten vekt på i Norge. Gjennomføringen av store veiprosjekter, særlig på Vestlandet og i Nord-Norge, bør ha som mål å redusere flytrafikken. Det er kostbart å holde hver kystby og annethvert fiskevær mellom Stavanger og Kirkenes med flyplass i tillegg til at det heller ikke er særlig miljøvennlig å ha så mye flytransport som vi gjør i vårt land.Vei- og jernbaneutbyggingen i Sverige og Danmark har på en forbilledlig måte maktet å knytte landsdeler og regioner sammen. Dette har gitt en rasjonell trafikkstruktur og store gevinster for trafikksikkerheten. Den som tror at dette bare skyldes et enklere terreng å bygge i, tar feil. Sammenliknet med for eksempel Sverige er vår egen evne til å prioritere prosjekter elendig. Svenskene har våget å satse store midler på gode gjennomgående vei- og jernbaneforbindelser mellom de mest befolkningstunge sentrene. Det er ingen dristig spådom at hadde vi ligget under svensk styre, ville hele stamvei-diskusjonen som vi sørlendinger nå strever med for lengst ha vært historie. Vi ville ha hatt glimrende vei til både Oslo og Stavanger.Vi ser det hver gang vi kommer til nabolandene. Når vi ruller ut på danske veier i Hirtshals eller passerer Svenskegrensen et eller annet sted på Østlandet, er det en helt annen veistandard som møter oss. Og fra bilvinduene lover utsikten til anleggsmaskiner og gravearbeider enda mer.Alt dette, sammen med den nye Øresund-forbindelsen som om noen år kan bli supplert med enda ei bro fra Helsingborg til Helsingør, sier oss at vi har mye å ta igjen for å bedre våre egne kommunikasjonsårer. Det svensker og dansker særlig kan lære oss, er evnen til å prioritere, til å skille de vesentlige fra de bortkastede prosjektene. Det var de nødt til av økonomiske grunner. Kanskje skulle vi også ønske oss dårligere statsfinanser for å få bedre veier og jernbaner?