Forsvarssjef Sigurd Frisvolds forslag til om— og nedbygging av Forsvaret, slik det ble presentert i form av Forsvarsstudie 2000 i går, er sterk lesning. Det går mot en omfattende reduksjon i forsvarsbevilgningene, og dette fører igjen til at tjenestesteder forsvinner og at færre enn før kommer til å gjøre tjeneste i Forsvaret.Forsvarssjefens innspill er intet mindre enn det hittil viktigste bidrag til en total omlegging av hele forsvarstenkningen i Norge. Hittil har erfaringene med den tyske invasjonen 9. april 1940 og etterkrigstidens kalde krig mellom øst og vest lagt rammene om Forsvarets virksomhet, både strategisk og bevilgningsmessig. Med kommunismens fall i Øst-Europa og oppløsningen av Warszawapakten, har disse rammene endret seg. Det er ikke noe særnorsk fenomen at slike forslag legges på politikernes bord, vi kan bare gå til det nøytrale Sverige for å bevitne en enda sterkere beskjæring av Forsvarets virksomhet enn det legges opp til her hjemme.Vi lever i en ny tid, det må vi også ta de forsvarspolitiske konsekvensene av. Det ville bety sløsing med fellesskapets midler å holde seg med et forsvar for en trussel som ikke lenger er der. Det gir heller ikke mening å spare til beinet med den strukturen vi hittil har hatt. En ny tid krever et annerledes forsvar, ikke mindre av det forsvaret vi allerede har. Forsvarssjefen skal ha ros for å innse det.Men hvor lenge den nye tid varer, med et avspent Nord-Europa og betydelige fredsbevarende utfordringer i andre deler av verden, er det ingen gitt å vite. Vi må derfor være forberedt på raskt å kunne bygge opp forsvarsevnen igjen dersom den sikkerhetspolitiske situasjonen skulle forandre seg. Akkurat dette sier forsvarsstudien dessverre lite om.De første reaksjonene på Forsvarsstudie 2000 er forutsigbare. Vi kjenner igjen haukene og duene i det politiske landskapet. I tillegg er det kommet en rekke regionalt forankrede reaksjoner på studien. Her er vi kanskje fremme ved noe av det vanskeligste. I fremtidens forsvar vil en rekke av Forsvarets nåværende baser og aktiviteter forsvinne.For Agder er fasiten klar. Vi får styrket Kjevik, ellers er det meste i fare. Det er etter vår mening ikke akseptabelt. Både sjø- og landforsvaret må ha en viss tilstedeværelse i landsdelen vår. Dette handler ikke om distriktspolitiske mas, men om å innse at et forsvar i større grad enn hva Forsvarsstudie 2000 legger opp til, må være lokalisert der folk bor. Det er tross alt landets innbyggere som skal forsvares og landets innbyggere som skal bemanne Forsvaret. Både av fagmilitære grunner og av hensyn til Forsvarets stilling i folket ser vi med skepsis på tendensen til at store, folkerike områder i praksis gjøres til forsvarsfrie soner. Vi setter vår litt til at den politiske behandlingen av studien tar tak i dette problemet.