Verken rentenivå, kronekurs eller lønnsvekst er årsakene til problemene i norsk økonomi, etter Arne Skauges oppfatning. Men de utgiftsdrivende bevilgningsøkninger som finner sted i Stortinget når mindretallsregjeringer skal forhandle fram et budsjettflertall, for budsjettnissen trives best da.Arne Skauge har utvilsomt et poeng som gjerne blir oversett i de kommentarer og analyser som kommer i kjølvannet av regjeringens budsjettfremleggelse. Mens statsbudsjettet arbeides fram gjennom et nitid arbeid over et helt år i de ulike departementer og i diverse regjeringskonferanser, kan milliardbeløp og skatter og avgifter bli påplusset i løpet av noen sene nattetimer på et hotellrom, slik vi har sett eksempler på.Det er disse «gavene» år etter år som etter Arne Skauges mening har skapt industriens problemer. Nå kan man selvsagt diskutere holdbarheten av en slik analyse. Men den understreker i hvert fall betydningen av de budsjettforhandlinger som nå finner sted i Stortinget.Det er neppe noen regjering som har sendt et budsjettforslag til Stortinget med en så klar melding om at budsjettrammene skal holdes som den sittende regjering Bondevik. Regjeringen har vært målbevisst på at stramheten i budsjettet skal bevares.Og i så henseende har regjeringspartiene bestått den første testen. En budsjettavtale med Fremskrittspartiet kunne trolig ha latt seg realisere for et år eller to siden. Men forhandlingene strandet som følge av at regjeringspartiene har ment alvor med sin stramme økonomiske politikk.De budsjettforhandlinger som innledes mandag med Arbeiderpartiet har en annen problemstilling. Da forhandler man med et parti som har den samme respekt for bruken av oljepengene som regjeringspartiene, men som for første gang siden 1945 skal forhandle med Høyre om et statsbudsjett. Skal det ende med forlik, må det flyttes på milliarder og spises noen skatte— og avgiftskameler i begge partiene. Hjertesaker som skattelettelser og skatteskjerpelser må kastes inn i forhandlingspotten om det skal bli et budsjettforlik med Arbeiderpartiet og en Høyre-dominert regjering.Skulle det lykkes, vil det kunne stake ut en ny samarbeidskurs i den økonomiske politikken for de neste tre årene, hvor Fremskrittspartiet blir plassert på stortingsgalleriet.