Striden i Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet i Vest-Agder er i så måte symptomatisk for hvordan partilederne oppfatter virkeligheten i velgerterrenget.Fortsatt synes de som skal komponere personsammensetningen på valglistene å ha klippetro på at velgerne tiltrekkes av enkeltpersoners personlige biografi. Derfor opplever vi temperamentsfulle diskusjoner om kandidatenes geografiske tilhørighet, politiske profil og vandel for øvrig.Det er et uttrykk for at norske partiledere ikke har satt seg grundig nok inn i nyere valgforskning. For den viser at det er helt andre faktorer som bestemmer folks stemmegivning i dag. For 30-40 år siden var det norske politiske systemet preget av stabilitet. Folks stemmegivning kunne i høy grad forutsies på grunnlag av deres sosiale og økonomiske bakgrunn.I dag vet vi at velgerne er på vandring. Valgundersøkelsen fra stortingsvalget i 1997 viser at over halvparten av velgerne bestemte seg under selve valgkampen og nær halvparten av velgerne skiftet parti sammenlignet med valget i 1993. Valgforskerne Henry Valen og Hanne Marthe Narud har i en kronikk i Aftenposten pekt på hvilke forhold som i dag styrer folks valgatferd. De baserer seg blant annet på en valgundersøkelse som ble gjennomført i november i år. Denne burde inngå som pensum på politikerskolene i Folkets Hus såvel som i Høyres Hus.Valgene er blitt ekstremt saksorientert. Velgerne velger parti etter hvor troverdige de politiske partiene oppleves i forhold til de saker som dominerer den politiske dagsorden til enhver tid. Derfor vil de partiene som er i stand til å sette dagsordenen i valgkampen og samtidig bli oppfattet som tillitsfulle i forhold til disse sakene, gå seirende ut. Avgjørende er det hvilke partier som blir oppfattet å ha «eierskap» til de saker som kommer til å dominere valgkampen.I 1997 oppga to av tre velgere at eldreomsorg og helsestell var de viktigste sakene i valgkampen, og valgets to seierherrer, Frp og KrF, nøt størst tillit blant velgerne i disse sakene. I november-undersøkelsen er bildet stort sett det samme. Eldreomsorgen skårer fortsatt høyt på velgernes sakskart og Frp har styrket sin troverdighet og oppslutning rundt denne politiske saken, mens KrF og Arbeiderpartiet har tapt terreng. Det er i så måte bemerkelsesverdig at Arbeiderpartiet ikke lenger oppfattes å ha noe «eierskap» til velferdsstaten. Mindre enn fjerdeparten av velgerne oppfatter at Arbeiderpartiet har den beste politikken i eldreomsorgen.Valgkampen foran neste års stortingsvalg vil derfor ikke dreie seg om hvilke personer som fronter partiene lokalt, men om hvilke saker som skal dominere den nasjonale debatten — eldreomsorg, skattepolitikk, innvandring eller gasskraft, miljøvern eller distriktspolitikk. Visste vi det ville vi langt på vei kunne forutsi utfallet av valget.