Det kom ikke akkurat som lyn fra klar himmel at Carl I. Hagen vil fortsette som formann i Fremskrittspartiet i to nye år. «Jeg har ikke merket noe stort ønske i partiet om at Hagen-epoken skal være over,» lød hans eget «forsvar» for beslutningen. Det har ikke vi heller, selv om Hagen nå har ledet partiet i 22 år.Nå går det altså mot 24 års formannstid — minst, og med det setter Hagen en rekord som neppe noen gang vil bli slått. Og selv alle som er uenig i Fremskrittspartiets politikk, og det er heldigvis de fleste, må innrømme at politiske talenter av Hagens kaliber er sjelden vare her til lands. Til tider har formannen rett nok fått føle at det har buttet imot internt i partiet, men likevel er det liten tvil om at uten Carl I. ville Fremskrittspartiet vært en ubetydelighet i norsk politikk.Ingen vet hvor lenge Hagen tenker å fortsette i politikken. Et tegn på at det kan lakke mot slutten, er at han nå gir sine partifeller beskjed om at de bør starte diskusjonen om hvem som skal overta formannsjobben i partiet. Uansett hvem det blir av dagens to nestledere, så vil de få føle at det ikke blir enkelt å «hoppe etter Wirkola».