Jeg kom hjem i går for å være helt nøyaktig, og jeg reiser altså om noen dager. Mellom skrivende stund og lesende øyeblikk er det en anselig samling med øyeblikk og stunder som ingen vet det minste om. Et solid stykke med tid forbundet med en viss porsjon forventning.

For noen er dette selve skrekken . Når hverdagens rutiner opphører, og man flyter inn i et osean av tid som fritt kan benyttes til hva man vil, er det ikke alle som orker å holde seg flytende ved egen hjelp. Det er ikke alltid lett å vite hva det egentlig er man har lyst til å bruke disse dyrebare, men ofte formløse dagene til, og det kan være skummelt å møte sine egne vage forventninger når feriedrømmen blir virkelig. Det finnes medisiner for sånt, det er jeg ganske sikker på, men de fleste velger å ty til alkohol.

Tiril Valeur

Siden denne teksten ikke skal handle om nordmenns alkoholvaner i ferien, og siden jeg har lovet å holde denne spalten overfladisk, kan vi heller ta en lynrask, historisk gjennomgang av selve begrepet ferie: ferien kom til Norge sent på 1800-tallet, i form av det latinske fremmedordet ferie, som betegnet religiøse helligdager da man ikke bedrev handel og forretninger. De fleste nordmenn har siden den tid gjort seg godt kjent med begrepet ferie, og det er vel heller få for hvem dette ordet fortsatt er fremmed i Norges land.For at man virkelig skal kunne nyte sin ferie er det viktig med ordentlige forberedelser.

Selv er jeg veldig glad i alle oppgaver som kan gjøres unna i forkant av hvilken begivenhet det nå måtte være. Det er jo så greit med alt som er gjort, og det blir så ryddig og ordentlig på den måten. Det er derfor jeg sitter her og skriver spalte til avisa akkurat nå, så jeg slipper å tenke på det når jeg skal feriere. Jeg tegner og skriver meg ut av kontordøra, stadig nærmere selve Slaraffenlivet, med lange rekker av dager satt av til lediggang og slentring.

Noen ting er man helt nødt til å gjøre før man kan ta ferie . Man må gå i banken en tur. Egentlig trenger man jo strengt tatt ikke det lenger, i disse visakortenes tidsalder, men det hører liksom med. Så jeg stakk innom DNB i går, bare sånn for å kjenne litt på det å ha vært i banken før ferien. Det i seg selv er jo blitt en eksotisk liten ekspedisjon nå som vi stort sett oppsøker banken på en skjerm, og jeg syns jeg kjente ferien rykke litt nærmere under den lille nostalgitrippen.

Etter banken kommer pakking og rydding, og stopping av posten, og spørring av familie om inntaking av blomster, vanning av kaniner og jaging av innbruddstyver. Det er i det hele tatt mye å tenke på, og for å lette litt på trykket har jeg grundig vurdert mulighetene for flere ting jeg kan få krysset av på to do-listen før vi reiser. Jeg fant raskt ut at jeg like godt kan skrive postkort nå. Så kan familie og venner lese det her i avisen, og vi sparer masse utgifter til porto. For å gjøre det enkelt har jeg stilet dette postkortet til min søster. Jeg har ingen søster, men ved å finne på en, blir kortet mer allmenngyldig, og det er ingen av de familiemedlemmene jeg har i virkeligheten som er så barnslige at de blir sjalu på en som ikke finnes, og siden jeg ikke kjenner Skybert personlig, syns jeg det er like greit å dikte opp en søster, sånn i anledning dette postkortet, som jeg nå skal komme i gang med å skrive. Sånn. Nå begynner det:

Kjære søster Else!

Her i Syden er det deilig kan du tro! Det er skikkelig godt og varmt, og vi har fått kjøpt oss noen fine Mallorcabluser på markedet. Vi bader og drikker paraplydrinker, og vi har ikke blitt ranet en eneste gang. Nå er det bare en dag igjen til vi skal reise hjem, og inntrykkene er mange etter snart fire uker på ferie. Vi mangler ingen kroppsdeler, eiendeler eller familiemedlemmer, og vi kommer tilbake som en samlet husholdning. Vi har fått masse farge. Via griserosa har vi beveget oss mot burgunder før vi nå, mot slutten har satt inn høygiret og nærmer oss en flott dyp vinrød valør. Når vi kommer hjem, vil denne fargen raskt blekne, og vaskes bort av det sørlandske sommerregnet, og det vil etter hvert bli mulig å kjenne oss igjen, når den svidde skorpa er flasset bort. Det er godt med ferie, men nå skal det bli fint å komme hjem til fiskeboller og Dagsrevy. Vi tar med oss kvoten, så vi kan kose oss noen seine og iskalde sommerkvelder i hagen, med dyna. Det blir fint.

Masse hilsener fra Familien i Syden!