Nobelkomiteen begrunner tildelingen av årets fredspris til Wangari Maathai med hennes innsats for bærekraftig utvikling, demokrati og fred. Komiteen vektlegger at hun har et helhetlig perspektiv på en bærekraftig utvikling som fremmer demokrati, menneskerettigheter og særlig kvinners rettigheter. Hun roses for å handle lokalt og tenke globalt.

Wangari Maathai grunnla Green Belt Movement, hvor hun gjennom nesten 30 år har mobilisert fattige kvinner til å plante trær for å stoppe ørkenspredning. Ved opplæring, familieplanlegging, ernæring og kamp mot korrupsjon har organisasjonen lagt til rette for utvikling nedenfra. Maathai førte også en mangeårig kamp mot det tidligere diktaturet i Kenya. Hennes aksjoner bidro til å rette søkelyset mot den politiske undertrykkelsen i landet. Hun ble forfulgt, mishandlet og fengslet flere ganger.

Fredsprisvinneren er 64 år gammel og professor. I fjor ble hun visemiljøvernminister i den kenyanske regjeringen. Fra å være aktivist på grasrota i et diktatur er hun nå blitt regjeringsmedlem i det unge demokratiet. Med sin brede bakgrunn kan hun fortsette å kombinere vitenskap, sosialt engasjement og aktiv politikk i sin utrettelige kamp for bedre livsvilkår og fred i Kenya og på resten av det afrikanske kontinentet.

Det kan selvsagt innvendes at årets fredspris burde ha gått til personer eller organisasjoner som er mer direkte involvert i å løse konflikter som pågår i verden i dag. Det være seg kampen mot terror, de blodige urolighetene i Midtøsten eller atomtrusselen fra Iran og Nord-Korea. Både EU og Det internasjonale atomenergibyrået ble på forhånd nevnt blant favorittene. Det som er fremkommet av kritikk, dreier seg i stor grad om at utdelingen er på siden av dagens trusselbilde.

Vi mener Nobelkomiteen gjør riktig i å tenke i et bredere fredsperspektiv. Wangari Maathai ser bærekraftige samfunn og demokratibygging som en forutsetning for å forebygge konflikter. Ofte er miljøproblemer, sosial nød og fattigdom årsak til konflikter, og forebygging er i høyeste grad fredsarbeid. Antall konflikter som i dag forsøkes løst med brutal militærmakt, kunne trolig ha vært redusert med større vekt på den filosofien som er grunnlaget for Wangari Maathais engasjement.