«Bestemor på anbud» er kortversjonen av problemstillingen, hvor SV og Ap ser for seg gamlemor kastes i potten som skal fordeles på ulike tilbydere, mens Høyre ser mer kostnadseffektive tjenester.Vi har ikke problemer med å forstå bekymringene over konkurranseutsetting av pleie— og omsorgstjenestene dersom kvalitet blir en salderingspost i tilbydernes regnskap. Og dessverre har vi graverende eksempler på det. Skandalen ved det privatdrevne Risenga sykehjem i Asker, hvor 45 sterkt pleietrengende pasienter ble passet på av tre nattevakter, skapte sjokkbølger i kommune-Norge.På den annen side finnes det paradeeksempler på det motsatte. Ikke minst fra vårt naboland Sverige, hvor kommunene og partiene har hatt et langt mer pragmatisk forhold til konkurranseutsetting enn den ideologiske kampen vi opplever i Norge.Og Oslo kan i dag skilte med at kommunen har spart 66 millioner kroner på omstilling og konkurranseutsetting i pleie- og omsorgssektoren i fem bydeler. Dette er penger bydelene får beholde og som kan brukes enten til å øke kvaliteten på tjenestene eller til andre velferdstiltak for innbyggerne.Det står ikke skrevet i stjernene at staten eller kommunene er de beste til å organisere og drive tjenesteproduksjon, det være seg tekniske tjenester eller omsorgstjenester. Med mindre man har det ideologiske syn at velferdstjenester pr. definisjon skal leveres av det offentlige, må det være riktig å innta en pragmatisk holdning til hvem som leverer tjenestene så lenge det skjer under det offentliges kontroll. Få av oss har motforestillinger mot å la oss behandle av en privatpraktiserende lege eller vedkommendes legeassistent. Det er vanskelig å se de prinsipielle forskjellene på å la seg pleie av privatansatte sykepleiere.For å sitere professor Jørn Ratsø, så er kommunal forvaltning løsningen når politikerne vet best. Politikere skal være eksperter på fordeling, få er eksperter på drift av kjøkken og hjemmehjelp. Konkurranse gjør at politikerne kan frigjøre seg fra produksjonen og konsentrere seg om deres egentlige oppgave: Hvordan befolkningens behov skal dekkes.Og dette synet er i overensstemmelse med befolkningens ønsker. I en MMI-undersøkelse tidligere i år mente 60 prosent at private firmaer må få konkurrere om de tjenester kommunen har ansvaret for, mens bare 28 prosent mente dette er galt. Men forutsetningen må være at kommunene utøver en effektiv og våken kontroll av de tjenester de selv ikke leverer.