Langt viktigere er det imidlertid at jubileet også blir en politisk markering. For selv om Helsevesenet har 400 år på baken, er det fortsatt ikke kvitt alle barnesykdommene. Og etter hvert som den almenne helsetilstanden endrer seg, dukker det stadig opp nye diagnoser. Det er for eksempel et klart sykdomstegn når sosialdemokraten Gro Harlem Brundtland kjøper privat omsorg til sin 84 år gamle mor, slik Dagbladet avslørte i går. Den tidligere statsministeren har vært forkjemper for et sterkt offentlig helsevesen i hele sitt politiske liv. Nå tilbringer hennes mor sine siste dager på et privat drevet sykehjem i Oslo, og familien Harlem har altså sett seg nødt til å ansette en egen assistent fordi tilbudet ved institusjonen ikke er godt nok. De færreste familier har råd til å kjøpe slike fordeler.Men eldreomsorgen er på langt nær det svakeste leddet i helse-Norge anno 2003. Psykiatrien er fortsatt helsevesenets absolutt bunnpunkt. På dette viktige området har ikke velferdsstaten på noen måte klart å omstille tilbudet slik at det korresponderer med behovet i befolkningen. Derfor er den psykiske folkehelsen nå iferd med å utvikle seg til en av helsevesenets største utfordringer. Depresjoner er mer enn livsstilssykdom, det er i mange tilfeller uttrykk for en slitasje som følge av de store krav som stilles til moderne mennesker. Mange er psykisk nedbrutt over lengre tid fordi de opplever at hverdagen sliter dem i alle retninger. I dag finnes det knapt noe forebyggende tiltak for denne store og voksende gruppen. Mennesker med psykiske lidelser må i mange tilfeller bevise at de er suicidale før de i det hele tatt får snakke med en psykolog. Denne åpenbare mangelen er uverdig for et moderne helsevesen.Til tross for at et enstemmig Storting har vedtatt en opptrapping for psykiatrien gjennom mange år, er det fortsatt de somatiske lidelsene som har størst vekst i budsjettene. Målet for opptrappingsplanen er at det skal investeres 6.3 milliarder i psykiatrien innen 2006. Store deler av disse midlene er allerede investert, uten at det har gitt merkbare resultater så langt. Det skyldes delvis at det er vanskeligere å måle konkrete resultater ved behandling av psykiske lidelser, enn når det gjelder for eksempel mandeloperasjoner eller benbrudd. Samtidig er det mye som tyder på at det er behov for en gjennomgang av selve organiseringen av norsk psykiatri. Bare ved å ha en grundig gjennomgang av tilbudet, kan vi få en bedre utnytting av ressursene til pasientenes beste. Etter 400 år med offentlig helsevesen er det på tide å løfte det psykiske helsevernet til et anstendig nivå.