Planleggingen av hovedferdselsåren E 18/E 39 gjennom Kristiansand har alltid ligget på etterskudd — både i tempo og i tenkemåte. Årsaken til at vi i dag har en debatt om «miljøtunnel» på Lund-siden, tunnelen gjennom Baneheia og nå den fremtidige traséen over NSB-tomten, er at Kristiansands politikere i sin tid ønsket å sluse stamveitrafikken gjennom sentrum.De som opplevde den lokale veidebatten på den tiden vil huske at det i stor grad var hensynet til byens handelsstand som var et avgjørende premiss for at E 18/E 39-traséen går hvor den går, med alle de trafikale ulemper det etter hvert påfører byen og byens innbyggere. Trafikken skulle sluses gjennom handelsgatene etter et tankemønster fra bilens barndom. Det var på den tiden byene i det øvrige Norge og Europa for øvrig planla stamveitraséene utenom bysentrene. I dag kjører man fra Hirtshals til Hamburg uten å måtte tråkle seg gjennom noen bysentra på veien. Og europaveistrekningen fra Kristiansand til Oslo er «byfri», om vi unntar Drammen, hvor trafikken er sluset over på en skjemmende høybro over byen. I Drammen er man for øvrig i ferd med å lede trafikken gjennom en tunnel under byen, slik man har gjort med Oslo-tunnelen og planlegger å gjøre i Bjørvika.Men i Kristiansand sleper trafikk-tenkningen fortsatt etter, og følger foreldede spor. Sist mandag presenterte vi forslagene til veiløsninger over NSB-tomten i Kristiansand. Det er den nye Euroterminalen som fremtvinger nye trafikale løsninger i dette området. To av forslagene baserer seg på å utvide de eksisterende broene over området. Et tunnelalternativ blir nærmest avskrevet som urealistisk på grunn av kostnadene. Og da skal vi forbigå i stillhet konsulentens anbefaling av broalternativet med den begrunnelse at en bro vil ta seg godt ut i lokallandskapet og at turistene på gjennomfart dermed vil kunne nyte synet av byen.Vi forstår at veitunneler koster, men hva vi ikke begriper er at ikke de ansvarlige for veiplanleggingen i Kristiansand kan spenne buen like høyt som man gjør i andre byer og i andre deler av landet. Vestlandet er snart gjennomhullet av tunneler, både over og under vann. I Sogn og Fjordane er man er i ferd med å sprenge ut Europas lengste veitunnel. I Finnmark er tunnelen til Magerøya og Nordkapp kostnadsberegnet til over en milliard kroner. Bro- og tunnelprosjektet Trekantsambandet i Hordaland er kostnadsberegnet til 1,6 milliarder kroner. Og under Oslofjorden er man i ferd med å lage Oslofjord-tunnelen.Men å få lagt Europaveien noen kilometer i tunnel under det mest trafikkerte bysenter mellom Stavanger og Drammen, later til å være umulig. Det vi tilbys er noen halvhjertede halvveis-løsninger med det oppskrytte navnet «miljøtunnelen» og en tunnel under Baneheia som er blitt «miljøtunnelens» motsats blant befolkningen i Kristiansand. Når kan vi vente at det blir tatt noen radikale veigrep i Kristiansand som er i pakt med trafikkverdenen utenfor Kristiansands bygrenser?