Katastrofen i USA er en ny kraftig påminnelse om hvor sårbare vi mennesker er når vi stilles overfor naturkreftene. Når en orkan som Katrina feier inn over bebodde områder, er det lite annet vi kan gjøre enn å flykte unna. Samtidig er det grunn til å tro vi mennesker har vår del av skylden for at naturen er blitt mer voldsom enn tidligere.
De fleste forskere og eksperter er enige om at utslipp av klimagasser er en medvirkende årsak til at vi opplever stadig mer ekstremt vær. Ikke bare gjelder det ustyrlige vinder, men også flom, hetebølger og tørke. Men selv om det foreligger god dokumentasjon på sammenhengen mellom utslipp og ekstremt vær, går det tregt med å få til forpliktende internasjonale avtaler om å redusere utslippene. Det betyr at vi kan vente oss enda mer ekstremt vær i fremtiden.
George W. Bush er ikke kjent som noen miljøforkjemper. Med ham som president har USA nektet å underskrive Kyoto-avtalen, som har som et av sine viktigste mål å redusere økningen i utslipp av klimagasser. Bush tror ikke på klimaforskere og avviser at det er noen sammenheng mellom global oppvarming og stadig villere vær. Hva som er menneskeskapt og ikke, kan trolig diskuteres, men at klimagasser påskynder oppvarmingen er det tilstrekkelig dokumentasjon på.
USA blir betraktet som en versting på miljø, ikke minst på grunn av presidentens avvisning av Kyoto-avtalen. At USA samtidig vil fjerne ordlyden om å vise respekt for naturen i FN-dokumentet som staker ut veien for en bedre verden, bidrar til å forsterke inntrykket av at supermakten ikke tar truslene mot miljøet på alvor.
Spørsmålet er om USA etter katastrofen i New Orleans vil se på miljøvern med andre briller. Selv om det er umulig å gardere seg mot at naturen slår seg vrang, er det mulig å gjøre noe for å redusere den globale oppvarmingen. Men det koster, noe som også var hovedårsaken til at USA ikke ville anerkjenne Kyoto-avtalen.
Selv om USA har fungert som en bremsekloss når det gjelder samarbeid om miljø, må hele den rike del av verden dele ansvaret for den globale oppvarmingen. Skal det være mulig å snu utviklingen, må alle være villige til å bidra. Valgkampen her hjemme har vært nesten fri for diskusjon om miljø. Få politikere vil berøre dette spørsmålet, og det er trolig fordi det ikke er noen vinnersak. Men gripes det ikke fatt i disse utfordringene, vil alle stå igjen som tapere.