De to store avisene på Sørlandet har byttet redaktører med hverandre i raskt tempo. Eivind Ljøstad ble først hentet som sjefredaktør i Agderposten fra kommunikasjonsbyrået Dale – Bang i Kristiansand og derfra tilbake til Kristiansand til jobben som sjefredaktør i Fædrelandsvennen. Som et resultat av dette rekrutteres Fædrelandsvennens teknologiredaktør Morten Rød til jobben som ny sjefredaktør i Agderposten. Begge de to sjefredaktørene bor i, og blir fortsatt boende i, Kristiansand. Som om det ikke skulle være nok, rekrutterer Ljøstad ny kulturredaktør til Fædrelandsvennen fra Agderpostens kulturredaksjon (Karen Kristine Blågestad).
Dette er et uttrykk for at vi på Sørlandet har fått et felles arbeidsmarked for mediefolk. På grunn av den fysiske avstanden hadde det vært utenkelig før den nye veien mellom Grimstad og Kristiansand kom på plass. Og for ikke så mange år siden hadde den mentale og kulturelle avstanden mellom de to byene vært så stor at det hadde vært en uoverstigelig hindring; en sjefredaktør i Agderposten måtte vær så god bo i Arendal, mens en sjefredaktør i Fædrelandsvennen til nød kunne bo i Lillesand. Agderpostens gamle styreleder og hovedeier Christian Stray hadde sikkert rotert i sin grav dersom han hadde visst at Agderpostens nye redaktør bodde på Flekkerøya i Kristiansand.
Det er ikke bare blant mediefolk det utvikler seg et felles arbeidsmarked mellom Arendal-Grimstad-regionen og Kristiansand-regionen. På min egen arbeidsplass Agderforskning ser vi dette tydelig. Omtrent en tredjedel av forskerne er bosatt i Arendal og arbeider i Sørlandets Kunnskapspark på Gimlemoen i Kristiansand. På et av nabokontorene sitter en kollega som til daglig pendler fra Hisøy; han bruker 43 minutter fra han drar hjemmefra til han parkerer bilen på Gimlemoen.
Dette er uttrykk for en alminnelig trend; bybeltet mellom Arendal og Kristiansand er i ferd med å utvikle seg til et marked for arbeid, boliger, handel og service. I arbeidsmarkedet er det nok i første omgang spesialister med høy kompetanse som søker seg i et større arbeidsmarked. For slike grupper åpner et større arbeidsmarked for utviklings— og karrièremuligheter som ikke har eksistert tidligere. Valgmulighetene blir større når det åpner seg et større arbeidsmarked. Det gjelder selvsagt i særlig grad unge par med høy og spesialisert utdannelse som er avhengig av to jobber. Etter hvert må vi imidlertid regne med at mange flere vil vurdere de muligheter et større bolig- og arbeidsmarked gir.
Den beste målestokken for utviklingen av et felles bo – og arbeidsmarked er pendlingstallene. De siste pendlingstallene som foreligger er fra siste kvartal 2009 – altså etter at den nye veien ble tatt i bruk. Den fulle effekten av den nye veien mellom Kristiansand og Grimstad vil imidlertid neppe vise seg før i løpet av noen år.
Fra Arendal og Grimstad var det i siste kvartal 2009 over 1500 mennesker som daglig pendlet til Kristiansand, mens det var 400 mennesker som pendlet den andre veien. Det regionale samspillet er enda sterkere i de vestligste kommunene i Aust-Agder. Fra Lillesand til Kristiansand var det 1300 som pendlet daglig, mens det fra Birkenes var 571 daglige pendlere. Fra Kristiansands til Lillesand/ Birkenes var det daglig om lag 500 pendlere. Kommunene rundt Kristiansand (Søgne, Sogndølen og Vennesla) er i enda sterkere grad integrert i en arbeidsmarkedsregion og har stor pendling både mot Kristiansand (til sammen 6500) og fra Kristiansand (til sammen 1900).
Utviklingen mot et stor integrert bo og arbeidsmarkedsregion på Sørlandet er ikke et nullsumspill. Det er ikke slik at en ny arbeidsplass i Kristiansand betyr en arbeidsplass mindre i Arendal. En tallmessig større region for handel og tjenesteyting betyr at landsdelen får større egendekning innenfor regionen. Etableringen av Ikea i Sørlandsparken er et eksempel på dette. Tidligere reiste sørlendingene til Ikea i Sandnes eller på Slependen når de skulle handle, og det skapte arbeidsplasser og økonomisk utvikling i henholdsvis Oslo-regionen og Stavanger-regionen. Den nye veien har ført til at hele Agder integreres i ett marked og det gjør det interessant for Ikea å etablere seg her. Og nå er det vi som får både jobbene og den økonomiske utviklingen.
Dette er enda viktigere i forhold til forretningsmessig tjenesteyting, som omfatter for eksempel advokat- og konsulenttjenester, finans, eiendomsutvikling, databehandling etc. Det er den delen av næringslivet der sysselsettingen nå vokser raskest i alle avanserte økonomier. Dette er høyt spesialisert tjenesteyting som forutsetter store markeder, og på Sørlandet er denne delen av næringslivet foreløpig svakt utviklet, selv om det har skjedd en del de siste årene. Med et større marked for tjenesteyting vil landsdelen i større grad kunne tilby slike tjenester en det man har gjort hittil.
Utviklingen vil også ha stor betydning for boligmarkedene. Det er store prisforskjeller på boliger mellom Arendal og Kristiansand. For dem som skal velge bolig vil det ofte dreie seg om en avveining mellom pris/kvalitet og avstand til jobben. I Arendal får du så mye mer kvalitet for pengene at mange nok vil komme til å velge noen minutters lenger arbeidsvei. Det kan godt være en faktor bak den sterke befolkningsutviklingen vi nå kan registrere i Arendal. Og etter hvert kan vi komme til å se en konvergens av boligprisene.
For nærmere 20 år siden beskrev Jon P. Knudsen Agderbyen som en utviklingstrend, som av mange er blitt oppfattet som en trussel. Redaktørrokkadene i landsdelen, med all sin symbolske betydning, viser at dette nå begynner å bli en realitet med konkret betydning for både enkeltpersoner og bedrifter.
Hvis landsdelen skal utvikle seg videre må landsdelens beslutningsfattere ikke bare ha et passivt tilskuerforhold til utviklingen av Agderbyen, men utvikle en politikk som aktivt bygger en sterkt og samlet byregion fra Tvedestrand til Mandal.