<p><b>Jaaaa!!!<br /></b></p><div>Idet jeg ubønnhørlig har måttet føye meg inn i kategorien ”ung enslig kvinne i <i>slutten</i> av 20-årene” denne uka, har jeg gjort en befriende oppdagelse.</div><div>Jeg ser lyset i tunnelen. Håpet har begynt å murre langt der nede i mageregionen, og jeg har igjen fattet et lite håp om at bitter-gammel-jomfru-tilværelsen kan endre seg i løpet av de neste fire dagene.</div><div>Årsaken..?<br /> </div><div> </div><div>Dataparty i Gimlehallen!<br /> </div><div> </div><div><b>Bare forestill deg dette:</b> 500 virile 18 år <i>unge </i>mannebein. Høypotente, potensielle unge elskere klistret sammen tett i tett i et dampende elektrostatisk rom fra mandag til torsdag, utsultet på både dameselskap, søvn og fast føde. I den dunkle juletrebelysningen i hallen ligger chipsposene tett på bordene, colaflaskene tårner seg opp og ettersom timene går blir rommet stadig mer infisert av deilig maskulin svettelukt og naturlige kroppsaromaer. Blikkene blir slørete foran skjermene, og når ikke cola’en funker lenger, går de unge herrer over til sterkere saker som koffeinpiller, firedoble espresso’er og kanne på kanne med Red Bull. Det sier seg selv at dette p å sikt kan gjøre enhver ganske vennlig innstilt til både det ene og det andre. Og med tanke på antallet lettkledde kvinner i minibikinier og krigerkostymer de stadig har foran seg på skjermen, kan man jo mistenke at det nødvendigvis går litt varmt også å nede på kontorstol-setet…<br /> </div><div> </div><div>De mest hardbarka spillerne holder seg nemlig våkne i opptil tre døgn i strekk uten så mye som å lukte på den medbrakte soveposen.<br /> </div><div> </div><div><b>Matboksen fra mamma med kneipp og brunost er glemt et sted langt der nede i ryggsekken, og fantasiene om en kjempeburger blir større og mer intense for hvert tastetrykk.<br /></b></div><div> </div><div>En av deltakerne annonserte på fvn.tv mandag at han hadde ambisjoner om å holde seg våken i tre døgn i strekk, for så å sove i et døgn.</div><div>Og nettopp her ser jeg mitt snitt..<br /> </div><div> </div><div><b>Ved morgengry den tredje dag </b>skal jeg snike meg inn, forkle meg med journalistblokk og passere vaktene mens jeg nikker diskret og sier: ”Fevenn her.. Ehm.. On a Mission”</div><div>Under den formelle obligatoriske journalist-drakten skjuler det seg derimot et fyrverkeri.</div><div>En kvinne med en plan, kledd fra topp til tå i nyinnkjøpt antrekk fra Outland.<br /> </div><div> </div><div>”Hello honey,” sier jeg, mens jeg legger meg lekent over pc-bordet og lar fingrene skli lekkert over den ene høyttaleren. Samtidig lirker jeg den medbrakte Double Whopper-menyen fra Burger King opp av veska og setter den bak skjermen slik at duften diskret når nesebordene til min utvalgte joystick-Lord. Rører ikke tastatur og vokter meg ytterst vel for å skygge for skjermen selvfølgelig! Nei, herregud… Man vet da bedre enn å forstyrre midt i en bombe-defusjon eller et simulert landingsforsøk med en jumbojet.</div><div>Jeg gjør dette helt umerkelig. Som en skjult reklamesnutt midt i filmen, hvisker jeg ”GPU, CPU, Command and Conquer, World of Warcraft og Napoleon Total War” og andre små stikkord jeg har lært meg fra en gjennomgang av PC Gamer Magazine. Fra jakkelomma trekker jeg opp en liten piggete antistressball han kan hvile fingrene sine på og plasserer den ved siden av musa.<br /> </div><div> </div><div><b>Og når han da, i en tilstand av insomnia-koffein-Cyberspace-rus, får himmelen servert på sølvfat, MÅ han jo bli forelsket!</b></div><div>Og kanskje til og med være såpass takknemlig at han ser forbi den ubetydelige aldersforskjellen på nærmere ti år, og bare er lykkelig for at en kvinne forstår hans primære behov som spillentusiast?<br /> </div><div> </div><div>Ja, så vil jeg være hans trofaste cybergirl for evig og alltid…<br /> </div><div> </div><div>Jeg spisser blikket, bretter opp skjorte-ermene og armerer meg med burger og ball.<br /> </div><div> </div><div><b>Gimlehallen, here I come!</b></div><p> </p>
Mening →