Agderforskning har gjennomført en bred gjennomgang av statens ressursinnsats på kulturfeltet. Gjennomgangen viser at Sørlandet får under en tredel av det antall kroner Oslo og Akershus får per innbygger. Oslo får 2.487 kroner per innbygger, mens Sørlandet får 737 kroner per innbygger. I dette bildet er statens bevilgning til byggingen av Kilden tatt med.

Rapporten, som har tittelen «Kulturen og det regionale Norge», ble lagt fram for kulturminister Trond Giske 30. juni.

For de øvrige landsdelers vedkommende ser bildet slik ut (region/landsdel og kroner per innbygger):

Oslo og Akershus: 2.487

Oslofjorden: 491

Innlandet: 621

Sørlandet: 737

Vestlandet: 799

Midt— Norge: 826

Nord- Norge: 1.272

På fylkesnivå er forskjellene enda større. Oslo (som er både kommune og fylkeskommune) får 4.461 per innbygger og Vest-Agder 945 kroner per innbygger. Aust-Agder ligger helt i bunnsjiktet av landets fylker når det gjelder overføringene til kultur og får bare 412 kroner per innbygger.

Også kommunene og fylkeskommunene bruker betydelige ressurser på kultur. En stor del av forskjellene i ressursinnsats mellom kommunene og fylkeskommunene kan forklares ut fra avstander, lavt folketall etc., men det er klart at noen kommuner og fylkeskommuner uavhengig av slike forhold prioriterer kulturoppgavene høyere enn andre.

Den sterke konsentrasjonen av statlig ressursinnsats til kulturformål i Oslo-området har også ført til en sterk konsentrasjon av kulturarbeidere. Oslo og Akershus har 48 prosent av sysselsettingen i kulturnæringene i Norge og mer enn halvparten av medlemmene i de store organisasjonene for profesjonelle kunstnere.

Interessen for kultur er stor i alle deler av Norge. Den sterke konsentrasjonen av kulturtilbud i Oslo og Akershus fører likevel til at interessen for kulturtilbudene er større i hovedstadsområdet enn i landet for øvrig. Det er for eksempel 20 prosent av landets befolkning som sier de er meget interessert/ganske interessert i teater, mens det i Oslo og Akershus er 28 prosent. For konserter er det 56 prosent i hele landet som er meget interessert/ganske interessert, mens det i Oslo er 63 prosent.

Når det gjelder kulturelle egenaktivitet er bildet et annet: Aktiviteten er størst i det regionale Norge. Det er for eksempel bare tre prosent av befolkningen i Oslo og Akershus som er med i kor eller orkester, mens det i Agder og Rogaland er 11 prosent og i Nord-Norge 13 prosent. Også andelen av barn og unge som er elever ved kulturskolene er betydelig lavere i Oslo og Akershus enn i landet for øvrig.

Sammenhengen mellom kreativitet, kultur, kunst og økonomi er blitt et viktig tema de siste årene i Norge og internasjonalt. Både her i landet og internasjonalt er veksten i den såkalte kreative økonomien sterkere enn den alminnelige økonomiske veksten.

I tillegg kommer at det er blitt en bred erkjennelse av at kunst og kultur er med på å skape attraktive miljøer og er en sentral del av de regionale utviklingsstrategier både i Norge og i resten av verden. Richard Floridas teorier om utviklingen av «den kreative klasses» rolle i den økonomiske utviklingen har bidratt til dette.

En utvikling av kulturlivet i det regionale Norge kan også bidra til innovasjon og nyskapning i kulturlivet selv. Nye institusjoner har større mulighet enn etablerte miljøer til å finne nye former for samarbeid både når det gjelder de mer tekniske sider av kulturlivet og på tvers av sjangere og former. Dette er en utvikling som for eksempel kan ses i fremveksten av ulike kulturfestivaler i Norge.

Den statlige finansieringen vil spille en helt sentral rolle dersom det skal utvikles et profesjonelt kulturliv i de ulike delene av landet. Stiftelser, sparebanker og andre private finansieringskilder vil kunne være bidragsytere, men de tunge og permanente drifts- og finansieringsoppgavene av det regionale kulturlivet må løses gjennom en bedre statlig finansiering.

I rapporten blir det pekt på at dersom det fortsatt føres en politikk der kulturbudsjettets andel av statsbudsjettet skal økes til én prosent av statsbudsjettet (slik regjeringens «Kulturløft» forutsetter) vil det innebære en realøkning på 3,4 milliarder i 2009-kroner, avhengig av veksten i statsbudsjettet. I så fall vil kulturlivet i det regionale Norge kunne utvikles uten at kulturinstitusjonene i hovedstadsområdet svekkes.

En kulturpolitikk for utvikling av kulturlivet i hele Norge vil måtte innebære:

– Landet utenfor Oslofjord-området må få en stor del av veksten i kulturbevilgningene.

– Skillet mellom nasjonale og regionale kulturinstitusjoner oppheves og kulturinstitusjoner i alle landsdeler må gradvis sikres en solid statlig grunnfinansiering på linje med de nasjonale institusjonene.

– Finansieringen av ulike prosjekter og institusjoner må få en klarere regional fordelingsprofil.

Hele rapporten «Kulturen og det regionale Norge» kan hentes på Agderforsknings hjemmeside: agderforskning.no