Når sentrumspartiet KrF bryter budsjettsamarbeidet med Høyre og Ap i Kristiansand og i stedet går til Frp og Demokratene, er det oppsiktsvekkende. Men bruddet sier samtidig mye om hvor dårlig samarbeidet mellom KrF, Høyre og Ap har fungert. De tre største partiene i bystyret har på langt nær klart å gi Sørlandets hovedstad den stabilitet og forutsigbarhet som var hensikten.
En viktig grunn er måten samarbeidet kom i stand på, valgnatten i fjor høst. Da fordelte Høyre og Ap de viktigste vervene seg imellom, før KrF fikk tilbud om det partiet oppfattet som smuler. Siden har bitterheten i KrF vært betydelig. Samtidig var Høyres opptreden da en takk for sist til KrF som fire år tidligere gikk til Ap for å få ordføreren, og dermed brøt et mer enn 20 år langt mønster der H og KrF sammen styrte byen.
KrFs brudd med de to andre store partiene skjer på den verst tenkelige saken for Høyre, nemlig eiendomsskatten. Denne usosiale avgiften er upopulær i de aller fleste politiske leire, men styrken i engasjementet tiltar jo lenger ut på den borgerlige fløy man kommer. Tidligere har reduksjon – eller aller helst en fjerning – av eiendomsskatten vært en kampsak for Høyre. KrFs versjon om at bruddet skyldes at Høyre ønsker å øke eiendomsskatten mer enn KrF, vil være en bitter pille for mange Høyre-velgere i Kristiansand. Som fra før har måttet svelge samarbeidet med Ap, innskrenkning i skjenketidene og en utredning av rushtidsavgift.
Vi utelukker ikke at KrF finner tilbake til den brede vei. Mange KrF-velgere så vel som både Høyre og Ap vil se seg tjent med det. Men skulle de siste dagers bruduljer resultere i et formelt budsjettsamarbeid mellom KrF og partier som Frp, Pensjonistpartiet og Demokratene, blir det en svært krevende øvelse for Per Sigurd Sørensen å overbevise velgerne om at det er Høyre som forsvarer den borgerlige profil i Kristiansand.