I løpet av det siste året har Agder politidistrikt analysert seg selv. Denne analysen har munnet ut i flere forslag til tiltak. Den interne analysen viser til at det blant annet må jobbes videre med å bedre det psykososiale arbeidsmiljøet, politidistriktet må ha en målrettet utvikling, det må satses på kompetansebygging, samarbeid, kulturbygging, økt fokus på forebyggende arbeid, og det må arbeides med struktur.

Politimester Kirsten Lindeberg slapp etter min mening katta ut av sekken da hun for tre-fire uker siden varslet en omorganisering som kan bety at lensmannskontorer blir nedlagt. Det skjer etter at hun har startet samtalene med fylkesstyret i Kommunenes Sentralforbund, men før hun går runden med de mange kommunene på Agder. Da kommer politimesteren til å fortelle både ordførere og rådmenn at hun neppe kommer utenom forslag om at flere lensmannskontorer bør legges ned. Det politimesteren samtidig ber om er forståelse for at kommunene sier ja til nedleggingen, og ikke stopper prosessen, som er avhengig av kommunalt samtykke.

For kommunene vil på mange måter den omorganisering som politiet legger opp til bli et spørsmål om pest og kolera. De som tviholder på å beholde lensmannskontoret, vil erfare at kontoret bli stående mer og mer ubemannet. Valget blir enkelt: En patrulje som kommer når det er behov, eller et stengt kontor.

Stordriftsfordelene kommer til å telle mye for politimesteren. At lensmannskontoret i Søgne ender opp med en åpningstid noen få timer om dagen betjent av en sivilt ansatt, må ikke overraske noen. At lensmannskontoret i Åseral, Hægebostad, Åmli, Vegårshei og Gjerstad forsvinner må heller ikke overraske.

Da den store politireformen ble gjennomført for nesten ti år siden stilte det store krav til etaten. I Agder-fylkene ble tre politidistrikter slått sammen. Det skulle samordnes og effektiviseres. Agder politidistrikt valgte andre løsninger å organisere på enn hva for eksempel Vestfold gjorde. Agders løsning er ressurskrevende, samtidig som den legger sterke føringer for hvilke typer politiarbeid som skal prioriteres.

Det var ikke bare forskjellige kulturer som skulle forenes i forbindelse med politireformen. Daværende politimester Bjørn Hareides organisering av politiet på Agder vakte strid, en strid som ikke har lagt seg. Den murrer hele tiden, og er helt klart årsaken til at politiets egen analyse munner ut i forslaget om å bedre det psykososiale arbeidsmiljø.

Agder politidistrikt har bygd opp slagkraftige fellesfunksjoner, ikke minst for å møte en utvikling som i dag forteller oss om et kriminalitetsbilde som er helt annerledes i oktober 2009 enn i oktober 2000. Dette har ført til at ressursene er omdisponert. Det har i stor grad bidratt til at publikum ikke lenger ser så mange uniformerte politifolk på gata som før. Flere politifolk er opptatt med å drive annet politiarbeid enn å patruljere gatene. Det er lenge siden jeg for eksempel har sett en polititjenestemann på sykkel i sentrum av Kristiansand. Det var i sin tid en effektiv form for patruljering.

Når publikum roper høyest, kan det være grunn til å stanse opp for å ta noen få enkle resonnementer.

Kan det tenkes at dersom flere etterforskere blir plassert i førstelinjetjeneste vil også kriminaliteten bli redusert? Vil forebyggende arbeid som patruljetjeneste føre til at det blir færre saker å etterforske, og dermed behov for noen færre etterforskere? Den tanken bør politimesteren tenke høyt på sammen med sine medarbeidere. Samtidig er det helt klart at økt satsing på narkotikakriminalitet bidrar til et økt antall saker. Dette er sakstyper hvor det ikke liksom strømmer på med anmeldelser til politiet. Sakene genereres helt og holdent av etaten selv og den profil politiet velger i forhold til denne typen kriminalitet.

For det blir også et valg mellom pest og kolera når politimesteren skal bestemme seg for å redusere innsatsen innen etterforskning av seksuelle overgrep mot barn og i stedet øke tallet på patruljerende politifolk i de tettest befolkede strøk av distriktet i helgene, – for å stagge voldsutviklingen. Politimesteren skal ha is i magen hvis hun velger bort en polititjeneste som politisk sett er prioritert, nemlig overgrep mot barn. Men signalene er ikke alltid entydige, og de politiske signaler går ofte i sikksakk. Justisministeren vil også at politiet skal jobbe mer for å forebygge vold. Men da trengs det flere politifolk på gata.

Dette er ikke enkle valg, bortsett fra for politikerne som sender mange forskjellige signaler.

Agder politidistriktet kommer til å bli omstrukturert. Etter min mening har politimesteren ingen annen vei å gå. Skulle for eksempel Åseral kommune si nei til å legge ned lensmannskontoret fordi politimesteren ønsker å legge dette inn under politistasjonen i Mandal, kan det endte helt tragikomisk. Politiet kan bli sittende med et lensmannskontor i Åseral med politiskilt på utsiden uten bemanning fordi lokalpolitikerne er bakstreverske. Og husleia kommer til å løpe for et lokale uten politifolk innenfor.

En omstrukturering der lensmannskontorene i Søgne, Vennesla, Birkenes og Lillesand blir lagt inn under en ny stor politienhet for Kristiansands-regionen er en løsning som ikke er fremmed internt i politiet. Men en slik løsning kan bli stanset, dersom kommunene velger å si nei til nedlegging av lensmannskontoret. Da kan politimesteren velge å ta styringen selv, og gjennomføre tiltak som hun ikke må ha kommunal tillatelse til å iverksette. For eksempel nedlegging eller reduksjon av bemanningen på politistasjonene i Flekkefjord, Vågsbygd, Randesund, Mandal, Grimstad og Risør.

Agder politidistrikt har neppe tenkt å utradere for eksempel lensmannskontoret i Hægebostad og Vennesla fra kartet, men etablere alternativer. Politimesteren har nevnt mobile politiposter. Dessuten; det må ikke bli slik at politiets tilstedeværelse skal måles ut fra antall kvadratmeter fast kontorplass på det enkelte sted.

Publikum har krav på hjelp fra politiet, men det må være politiets suverene rett å prioritere i hvilken rekkefølge kravene skal innfris ut fra ressursene.

Det stiller krav til politiet, fordi offentligheten må ha tillit til at ressursene blir brukt riktig. Derfor er det så viktig at enhetene som er etablert og effekten av disse blir veid mot hverandre.