I et debattinnlegg 11. mars skriver formann Theodor Barndon Helland fra FpU at «eksklusjon står øverst på dagsorden når kvinnedagen skal arrangeres». Tull og tøys. FpU har for aller første gang meldt interesse for å delta i 8. mars-komiteen. De er blitt tatt høflig imot, selv om de, i motsetning til de andre deltakerne, ikke har noe å vise til av tidligere aktivitet for kvinners rettigheter. De talte og stemte, og FpUs paroleforslag ble godtatt. Flere av de som har et sterkt forhold til kvinnebevegelsen og 8. mars har vært lei seg over at komiteen godkjente FpUs parole: «Frihet, ikke tvang. Nei til kvotering». De var uenige i at en slik parole skulle bæres i 8. mars-toget. I ettertid er jeg enig med dem. Men jeg stemte for. Gjort er gjort, og kamelen spist. Så kommer guttene mot kvotering og forlanger ekstra ungdomsappell utenom tur fordi de føler seg som en minoritet i 8. mars-komiteen. Skal vi le eller grine?
Nettverk
8. mars-komiteen i Kristiansand er et løst nettverk av organisasjoner, partier og personer som er engasjert for kvinners rettigheter året rundt. Foran 8. mars finner vi sammen og planlegger en felles markering av kvinnedagen. Jeg har ofte vært med å ta initiativet. Det varierer litt fra år til år hvem som blir med. Arbeidet baserer seg på tillit og aktivisme. Det er ganske mye arbeid, men gøy når vi får til noe sammen, på tvers av organisasjons— og partigrenser. I år satte vi ekstra pris på at bystyreveteran Harald Sødal fra KrF åpna rådhuset, fortalte om sterke historiske kvinner fra Kristiansand og spilte opp til allsang.
Organisasjonene som ønsker å være medarrangører, stiller med folk som deltar i arbeidet og betaler økonomiske bidrag etter evne. I år har Amnesty, AUF, Fagforbundet Kristiansand, Fagforbundet Sørlandet, Fellesorganisasjonen, Krisesenteret, LO, LO Ungdom, Nei til EU, Norsk sykepleierforbund, NKP, Palestinakomiteen, SV, SU, RU, Rødt og Venstre/Venstrekvinnene stått som arrangører. FpU var også med i avisannonsen, men trakk seg i tolvte time.
FpU deltok ikke
FpU-erne var ikke med på noe av det praktiske arbeidet. Siste møte i komiteen ble holdt lørdag ettermiddag. Detaljer avtalt, praktiske oppgaver fordelt, bruskasser lempa og lokalet klargjort for 8. mars-fest. En forespørsel om ekstra FpU-appell, som var blitt lufta på Facebook, ble diskutert. Komiteen vedtok enstemmig å avvise denne, og ha en hovedappell og en ungdomsappell, som tidligere avtalt.
Formann Helland opplever tydeligvis at Rødt og SV, og spesielt jeg, har kapra definisjonsmakta når det gjelder kvinners rettigheter og arrangementene på 8. mars. Jeg synes ikke det er ok at de andre arrangørene blir usynliggjort og umyndiggjort i 8. mars-bildet, og de kan nok svare for seg. Jeg representerer Rødt i 8. marskomiteen, og svarer for meg og mitt parti. Mitt engasjement for kvinners rettigheter og likestilling har vært sterkt siden jeg var ung. Det er motivert av livserfaring og de verdiene jeg tror på. Rødt er, sånn jeg ser det, det partiet som tydeligst sier at rettferdighet og demokratiske rettigheter kommer gjennom organisering og kamp nedenfra. Vi definerer oss inn i 8. mars-tradisjonen, har sterke solidariske verdier og bruker tid og krefter på å bidra. Jeg har brukt mye fritid på 8. marsarbeid i årenes løp, fordi jeg synes det er en viktig bevegelse å delta i.
Det er nok unntaksvis at formann Helland og kamerat Reed trives bak samme faner. Og det var vel ingen overraskelse?
Innlegget er forkortet. Red.