Det var stor motstand den gang mot sammenslåing, men jeg har ikke registrert at noen ønsker seg tilbake til de gamle kommuner. Man bør høste erfaring av hvordan det gikk den gang, og når de nye kommunegrensene planlegges, må man se fremover i et 50— årsperspektiv. Kommunestrukturen må være tilpasset behovet til tjenestetilbudet til befolkningen i fremtiden.

Det regjeringsoppnevnte produktivitetutvalget la ifebruar frem sin sisterapport, og her anbefales det bl.a. at kommunereformen medvirker til sammenslåing av mindre kommuner og at det skapes sterke regionbyer i alle landsdeler. Ellers tar den opp den synkende produktiviteten i offentlig forvaltning - økning i antall ansatte er større enn økningen i tjenestevolumet. Størrekommuner som omfatter sammenhengende bo- og arbeidsmarkeder, vil stimulere produktiviteten. Fremtiden vil bli utfordrende med dramatisk reduksjon i statens inntekter fra oljenæringen samtidig som eldrebølgen medfører en reduksjon i den arbeidende del av befolkningen.

Manglende kompetanse

Det har vært flere innlegg i Fædrelandsvennen som går på at sammenslåing av kommuner ikke ivaretar lokaldemokratiet. Praksisen i Kristiansand er at de politiske partier gir enkeltpersoner eller representanter fra organisasjoner/næringsliv adgang til å være tilstede på partienes gruppemøte for å presentere sine ønsker. Videre er etter min vurdering at den totale, politiske innflytelse vil øke ved at større kommuner selv får hånd om både dagens oppgaver samt de nye som vil komme. Mindre kommuner har problemer med å ivareta nye oppgaver p.g.a. manglende kompetanse. Det har resultert i opprettelse av samarbeidsorganer - vanligvis organisert som IKS, hvor flere kommuner samarbeider om løsningen av oppgavene. I Knutepunkt Sør bestående av kommunene: Lillesand, Birkenes, Vennesla, Iveland, Sogndalen, Søgne og Kristiansand så har man 64 samarbeidsorganer hvor de fleste blir ledet gjennom styrer med representanter oppnevnt av de respektive kommunestyrer. Dermed har kommunestyrene gitt fra seg den direkte politiske styring av disse organer.

Formålet med kommunereformen er å få til kommuner i størrelsesorden 15.000 innbyggere som er i stand til å ta hånd om dagens og nye oppgaver. Det er ønskelig å flytte statsoppgaver ut av Oslo som i dag ikke er underlagt direkte politisk styring og dermed forbedre lokaldemokratiet. Det er (per 01.01.2015) totalt 428 kommuner, hvorav kun 82 har over 15.000 innbyggere. Kommunereformen er overmoden for gjennomføring med hele 84 kommuner med under 2000 innbyggere. Folketallet i kommunene med over 15.000 innbyggere omfatter imidlertid 70 % av Norges befolkning. Det kan ikke være riktig at 30 % av landets befolkning som bor i kommuner under 15.000 innbyggere, skal være de som stanser kommunereformen.

Nye arbeidsplasser

Etter min vurdering så er den aller viktigste grunn til sammenslåing utfordringene relatert til å skaffe nye arbeidsplasser i fremtiden når man møter robotiseringeni arbeidslivet med full kraft. Den vil drastisk redusere behovet for arbeidskraft. I en stor kommune har man mulighet til å etablere en sterk næringsavdeling for å skaffe nye virksomheter til kommunen. Andelen av den totale arbeidsstokken som arbeider i Kristiansand innenfor Knutepunkt Sør, er i h.h.v. Søgne 40 %, Sogndalen 48 %, Iveland 26 %, Vennesla 43 %, Birkenes 24 % og Lillesand 29 %. Videre er det når det gjelder økonomi fra regjeringen side lagt opp til at kommuner må ha minst 100.000 innbyggere for å få storbytillegg, som vil utgjør 40 - 50 mill. kr i økte statlige overføringer for Nye Kristiansand.

Det er viktig at vi får etablert en landsdelshovedstad som kan være et lokomotiv i utviklingen av vår landsdel. Den digitale kommunikasjonen eller robotiseringen av arbeidslivet kan vi ikke styre, men vi bør benytte muligheten som kommunereformen gir, til å ruste oss for å løse fremtidens utfordringer. Vi har mange muligheter for utvikling av næringslivet gjennom samarbeid mellom UIA (forskning) og næringslivet. Jeg vil tro de fleste av oss som bor innen Knutepunkt Sør, ønsker å kunne ha innflytelse på utviklingen gjennom deltakelse i valg til et kommunestyre omfattende hele den kommunale virksomhet. Når det gjelder kontakt med kommunen, så løses dette gjennom servicekontor i nærheten hvor personer kan gi informasjon om de kommunale tjenester og andre offentlige tjenester. Dermed slipper man å måtte « google » seg frem for å finne et menneske på en helt annen kant av landet - hvor man gjennom telefonkontakt blir møtt med at du er et nummer i telefonkøen.

Få samlet Agderfylkene

Vi må ikke stelle oss slik at vi går glipp av de muligheter den nye kommunereform kan gi vår landsdel . Like viktig som å få realisert Nye Kristiansand er å få samlet Agderfylkene til en region. Hvis man ikke får til regionhovedstad på 100.000 innbyggere og sammenslåing av Agderfylkene, kan man risikere at Agderfylkene blir splittet i to regioner. Jeg vil sterkt advare mot dette, og at Stavanger og Skien/Porsgrunn skal bli regionhovedstad for h.h.v. Vest-Agder og Aust-Agder. Det kan da ikke være folkemeningen at vi skal utradere vår landsdel. Vi har ingen tid å miste ettersom fristen for forslag til sammenslåing av kommuner er 30. juni i år. Toget går nå, og jeg håper at vi sørlendinger ikke blir stående igjen på perrongen.