Planlegging er et nøkkelord i klimasammenheng, og i noen situasjoner vil hensyn til klima tilsynelatende kollidere med et bredere miljøperspektiv. Utbygging av boliger på matjord er et godt eksempel, ettersom det å begrense privatpersoners transportbehov er en kongstanke ved utslippskutt. Det haster med å hindre økt CO2-innhold i atmosfæren, dersom ikke våre levevilkår skal bli kraftig forringet på grunn av klimaendringer i vår egen levetid. Imidlertid er det slik at snevre syn på hva som er viktig her og nå kan komme i veien for langsiktig tankegang og målet om å kutte utslipp på globalt nivå.
Les også :
Klimapolitikk som virker
Les også :
Spydspiss uten spissing
Driver av klimagassutslipp
Matproduksjon, og da særlig import av mat, er en stor driver av klimagassutslipp. I Norge importerer vi mye mat, over lange avstander. Landet vårt har lav selvbergingsgrad — kun 3 % av Norges landareal er matjord. God matjord blir til over lang tid «ved langvarig jordarbeiding, gjødsling og kalking, og ved at meitemark og andre jordorganismer har omsatt råtnende planterester til humus og næringsstoffer som plantene kan utnytte» (fra www.jordvern.no). Underliggende strukturer i bakken, drenering og andre forhold gjør at det slett ikke er så enkelt som å ta med seg god matjord med lastebil og flytte den et annet sted. Matjorda ligger der den ligger av en grunn - fordi forholdene i tusenvis av år har ligget til rette for at det akkurat her er godt å plante vekster som mennesker skal kunne leve av.
God samfunnsplanlegging
Lang transport av mat er ikke klimavennlig, men mat trenger vi. Mat fordrer matjord - enten det er på Egsjordet (Gryda) eller på Tangvall i Søgne, der nettopp ønsker om fortettet og kompakt arealplanlegging kolliderer med behovet for å sikre muligheten til fortsatt norsk matproduksjon. Det vokser ikke poteter på Egsjordet (bildet), men bevaring av matjord er i et større perspektiv viktig fordi det kan oppstå situasjoner i nær eller fjern fremtid der tilgangen på innført mat ikke er like selvfølgelig som i dag. Selv om vi alle selvsagt håper at det ikke blir tilfellet, er det god samfunnsplanlegging å ta høyde for endringer i tilførsel - enten grunnet klimakrise med lavere global matproduksjon, økonomiske konjunkturer som gjør at vi ikke har like god råd til import, eller andre forhold. Rasering av matjord er på lang sikt uklokt, klimafiendtlig og kan frata fremtidige generasjoner muligheten til å nyte kortreist, næringsrik, norskprodusert mat.
Innlegget er forkortet. Red.