Den mislykkede nigerianske flykapreren i Detroit skal ha fått både opplæring og sprengstoff fra al Qaida-grupperinger i det fattigste landet på Den arabiske halvøy. I helgen oppfordret terrorgrupper i Somalia andre såkalte hellige krigere til å dra til Jemen for å bistå i kampen mot en forventet amerikansk-jemenittisk aksjon mot terrorbaser i det uregjerlige landet.

Denne utviklingen viser at fremtidens kamp mot internasjonal terror må føres på en helt annen måte enn før. George W. Bush erklærte tidlig i sin presidentperiode en ondskapens akse, bestående av Irak, Iran og Nord-Korea. Han sporet deretter kampen mot internasjonal terror effektivt av ved å invadere Irak.

De siste dagers og ukers utvikling viser til fulle at det ikke er sentralstyrte diktaturer som er de fremste rugekassene for ulike internasjonale terrorgrupper. Tvert imot er det land uten fungerende regjeringer, land i oppløsning. Somalia og Jemen er begge deprimerende gode eksempler på dette.

I land der store områder er utenfor sentralmaktens kontroll, kan ulike terrorgrupper operere fritt. Det ser vi nå i begge de nevnte land. Ekstremister oppretter treningsleire for potensielle terrorister, som rikmannssønnen fra Nigeria som ble kjent over hele verden i romjulen.

Kampen for å forhindre en slik utvikling kan ikke føres med hovedvekt på militære midler. Den mest effektive måten å forebygge terror på i fremtiden er gjennom økonomisk og sosial utvikling. Fattige land i faresonen må hjelpes før den indre oppløsningen skyer fart og ekstreme grupper får fotfeste.

Dette vil koste penger. Og forebygging er aldri lett å få gehør for i trange budsjetter. Men som utviklingen i Jemen og Somalia viser, bør ikke utviklingshjelp være et spørsmål om hvor mye som er til overs når andre budsjettposter har fått sitt. Hjelp til utvikling i fattige land er også en investering med viktig avkastning for den rike del av verden.