Det er historisk sus over vedtakene som nå er fattet av kommunestyrer og fylkesting. Norges første regionale plan for areal— og transport er vedtatt, og for første gang har kommunene i kristiansandsregionen klart å enes om en felles plan for den langsiktige utviklingen av regionen. Gjennom godt samarbeid har vi klart å finne omforente løsninger som legger til rette for vekst samtidig som viktige miljøhensyn ivaretas. Endelige vedtak ble fattet av Aust-Agder fylkesting den 14. juni og Vest-Agder fylkesting den 21. juni.
Det har i en årrekke vært pekt på at norske kommuner bør bli bedre til å samarbeide, og da særlig når det gjelder areal- og transportplanleggingen. Omfattende pendling gjør at kommuner henger sammen som felles bo- og arbeidsmarkeder. I kristiansandsområdet ser vi dette tydelig med over 25 % innpendling til Kristiansand fra samtlige kommuner i Knutepunkt Sørlandet. Fra Songdalen pendler faktisk 70 % av innbyggerne til en av de andre knutepunktkommunene for å arbeide. Også handelsreiser og fritidsreiser går på tvers av kommunegrensene. Det overrasker derfor ingen at behovet for regionale løsninger er stort.
Staten signaliserer i et ferskt forventningsbrev til kommuner og fylker at de største byene sammen med fylkeskommunene bør utvikle regionale løsninger for areal- og transportpolitikken. For å gjøre dette enklere innførte regjeringen i fjor en ny plan- og bygningslov som definerer begrepet Regional plan . Slike planer er viktige for å få godkjent samlede infrastrukturpakker for byområder, og resten av landet ser nå til Kristiansand. Oslo, Drammen, Haugesund, Stavanger og Vestfold er alle byområder som for tiden jobber med tilsvarende regionale planer. For Kristiansands del er vedtak om regional plan et av kriteriene for å motta belønningsmidler til kollektivtransport.
Regional plan for kristiansandsregionen legger til rette for at folketallet kan øke med 60.000 innbyggere fra dagens 125.000. Utbyggingen skal i hovedsak finne sted i og rundt kommunesentrene. For Kristiansands del har det i tillegg vært behov for å finne et større utbyggingsområde på østsiden av byen. Konkret har dette resultert i at en ny bydel, Hamrevann, skal bygges ut mellom Sørlandsparken og Kjevik. I tillegg til realisering av attraktive boområder, gir et slikt valg også mulighet for en raskere utbygging av ny vei til Kjevik. Eventuelt behov for store næringsarealer nær Kjevik kan også løses på Hamrevann.
Foruten å tilrettelegge for vekst har planen en målsetting om å effektivisere transportbehovet og arealbruken. Ved å definere hovedlinjer for kollektivtransporten og deretter lokalisere utbyggingsarealer i forhold til dette sikrer planen at fremtidige utbyggingsområder kan betjenes med et effektivt kollektivtilbud.
Da planen var på førstegangshøring, reagerte deler av næringslivet på at målsettingene var for defensive og at det var for lite fokus på infrastruktur. Målsettingene i endelig plan er derfor skrevet om og infrastruktur har fått mer omtale.
Lite omtale av infrastrukturløsninger i første planutkast hadde sammenheng med at Samferdselsdepartementet eksplisitt ba oss vente med å diskutere slike løsninger til etter at veivesenet hadde gjennomført en konseptvalgutredning.
Løsningene i konseptvalgutredningen er nå i ferd med å utkrystallisere seg, og vi har i andre utkast hatt mulighet til å omtale disse. Blant annet anbefaler vi i vedtatt plan ny firefeltsvei til Søgne, omkjøringsvei om Kristiansand med tilknytning til havna, samt ny vei til Kjevik over Hamrevann. I tillegg skal den indre «fylkesveiringen» fra Nodeland via Kulia og Strai til Vennesla og videre til Kjevik rustes opp. Planen har også fått egne kapitler om utvikling av havna og Kjevik.
Som ordførere i en av landets raskest voksende byregioner er vi stolte over å ha blitt enige om en plan som tilrettelegger for videre vekst og utvikling. Med dette befester kristiansandsregionen seg som en attraktiv region for bosetting og næringsvirksomhet.